En rivende utvikling

Ny stemmegjenkjenningsteknologi gjør det mulig å automatisk tekste en video. Dette er en teknologi som er i en rivende utvikling på grunn av bruk av kunstig intelligens. Jo mer vi bruker denne type teknologi, jo bedre blir den på å diktere riktig. En dag er vi forhåpentligvis der at enhver underviser kan bruke denne teknologien til å gjøre filmene tilgjengelige for alle!

Dialekter

Norsk er et lite språk, sammenlignet med andre verdensspråk. Det blir brukt atskillig mindre ressurser på utvikling og gjenkjenning av norsk, sammenlignet med språk som snakkes av mange i verden. I 2021 dikterer ulike teknologier med 85-90% riktig på norsk. Enkelte norske dialekter kan være svært vanskelige å gjenkjenne for teknologien, men dette arbeides det nå med i egne prosjekter her til lands.

Ressurskrevende

Mange opplever at det å lage undertekster er ressurskrevende. Faren er at man da slutter å bruke video, fordi det tar for lang tid å sørge for tekstingen.

En annen utfordring er at selv om du tekster, gjør kanskje ikke alle andre rundt deg det ennå - og da vil disse videoene være vanskelige å få brukt i undervisningen. I dag finnes det mange nyttige videoer på YouTube, som ikke er tekstet. Av opphavsrettslige årsaker kan du heller ikke uten videre legge på teksting på andres videoer.

God kvalitet på lydinnspillingen

God kvalitet på lydinnspillingen er avgjørende for hvor godt stemmegjenkjenningsteknologi fungerer. Teknologiens største problem i dag er å kjenne igjen egennavn og utenlandske ord brukt på norsk. Siden teknologien ennå ikke er perfekt, må man korrigere skrivefeil i en teksteditor før publisering. I teksteditoren finner du også tidsangivelser for når akkurat denne teksten vises i videoen.

"Blemmer" i oversettingen?

Forskriften sier at tekstingen skal være forståelig, og det legges vekt på at de med nedsatt hørsel ikke skal gå glipp av noe som andre får. Så hva hvis auto-tekstingen gjør at innhold i mange setninger blir helt feil? Vi har tidligere nevnt dialektord. Vær oppmerksom på egennavn og faguttrykk, tjenestene er ofte svake på dette. Sjekk også hvordan det slo ut dersom du brukte flere språk i samme video, som engelsk og norsk.

Ofte vil autoteksting være godt nok, men det er lurt å se over om det har oppstått noen "blemmer". Noen ord og sammenhenger kan bli svært feil oversatt, slik at den pedagogiske teksten mister verdi.

Forkorting av tekst

Et viktig poeng i universell utforming er at man skal ha god nok tid til å lese underteksten som kommer på videoen. Tempoet du snakker i og hvor mange ord du sier i løpet av for eksempel ett minutt, har altså mye å si. Dersom den som leser, har så høyt lesetempo at underteksten er vanskelig å følge, må det gjøres en jobb med å forkorte teksten. Vi skal også fjerne ord som "ehh" og annet fyll som gjør lesingen vanskelig.

Kost-nyttevurdering?

Vi bør strebe etter å ha så god kvalitet på tekstingen som mulig, men har man store mengder video, bør man kanskje gjøre en kost/nyttevurdering av kvalitet opp mot mot tidsbruk?