Med programmering mener vi i dette emnet mer enn å bare skrive programkode som kan kjøres på en datamaskin. Det inkluderer også prosessen med å komme fram til denne koden. Det vil si prosessen fra å identifisere et problem og tenke ut mulige løsninger på problemet, til å skrive kode som kan forstås av en datamaskin, og å feilsøke og kontinuerlig forbedre denne koden.

Et program kan ses på som en serie av instruksjoner eller arbeidsoppgaver som skal utføres. Derfor har vi alle mye erfaring med programmer gjennom ulike typer oppskrifter og bruksanvisninger vi bruker i hverdagen og i forbindelse med læring.

Tenker man seg en kakeoppskrift kan man tenke seg oppskriften som en serie av instruksjoner som forteller hva som skal gjøres.

Analoge instruksjoner eller oppgaver	Hva det kalles i programmering	Hva som utføres
Kakeoppskrift	Program	Forteller hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres for å få forventet resultat
Knekk et egg i en bolle	Handling	Forteller hva som skal utføres
Lag eggedosis	Funksjon	Dette kunne vært tre handlinger (knekk egg, ha i sukker, pisk til eggedosis) - men når det er satt sammen kalles det en funksjon (et sett av handlinger satt sammen). Denne funksjonen kunne blitt navngitt som "Lag eggedosis"
Knekk to egg i en bolle	Løkke	Først knekker man ett egg, og så gjør man samme prosess en gang til
Pisk fløte til krem (eller pisk eggehviter til de er stive)	Betingelse	Sier noe om hvor mange ganger eller hvor lenge man skal utføre en oppgave, og kunne også vært utført som en test; gjør dette inntil (if-then-else - hvis eggehviten er stiv skal du stoppe, hvis ikke - fortsett)
Bruk 100 gram sukker	Parameter	Her angir man verdier
Sjekk at kaken er gjennomstekt	Test	Kan også betegnes som betingelse. Hvis kaken er gjennomstekt ta kaken ut, hvis ikke skal kaken stå lenger. Gjenta testen inntil kaken er gjennomstekt.
Lage boller på nytt fordi de ikke hevet seg	Feilsøking	Sjekke hvor det gikk galt (kanskje for varm væske slik at gjæren ble ødelagt), rette opp (ikke bruke så varm væske) og gjøre nytt forsøk

I tabellen over er det mennesker som utfører handlingene, og de må være skrevet i et språk som gjør at vi forstår fremgangsmåten for å lage f.eks. en kake. I tillegg må du forstå de andre begrepene, f.eks. forstå mål og vekt - og hva som menes med "å piske fløte til krem".

På samme måte må programmering foregå på en måte som gjør at datamaskinen forstår - og dette gjøres gjennom å bruke ulike programmeringsspråk. Dataprogrammer kan være selvkjørende, at de skal utføre handlinger uten at vi trenger å gjøre noe. Men de er imidlertid som regel laget for å kunne interagere (kommunisere) med brukeren. Da vil resultatet endres i forhold til hva brukeren har foretatt seg, f.eks.:

ved å trykke knapper, for eksempel OK eller gå videre.
gjøre valg, for eksempel å velge mellom x og y, ta avgjørelser om man skal godta eller avslå noe eller angi en tidsperiode (for eksempel at man sier hvilken dato man skal foreta en reise på).
skrive inn data, for eksempel skrive inn brukernavn og passord, legge inn betalingsopplysninger eller registrere flere tall som skal beregnes.

Interaksjon kan også foregå automatisk gjennom at det f.eks. brukes sensorer. Da vil programmet få en "input" fra sensoren, og denne informasjonen brukes videre av programmet for å avgjøre hva som skal skje. Man kan tenke seg at man har en regnsensor i bilen, og når den registrerer at det regner, settes vindusviskerne i gang. Andre typer sensorer kan måle lys, lyd, temperatur eller at man kan registrere bevegelse - for å nevne noen eksempler.