Den digitale tilstanden i norsk skole

Som nevnt, har digitale ferdigheter vært en av fem grunnleggende ferdigheter som skolen skal legge til rette for og støtte utviklingen av gjennom hele opplæringsløpet, helt siden 2006. De grunnleggende ferdighetene er videreført i LK20 som viktige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv, samt for å vise kompetanse (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette, sammen med den generelle samfunnsutviklingen, har ført til en gjennomgående digitalisering i den norske skolen. Intensjonen i læreplanen er også at elevene skal lære om, gjennom og med IKT (Hatlevik & Throndsen, 2015). For å oppnå dette trenger skolene, blant annet, digitalt utstyr.

De siste årene har de fleste norske skoler fått meget god tilgang til infrastruktur og digitalt utstyr til å bruke i undervisningen (Fjørtoft, 2019). Tall fra 2019 viser at ca. 55% av norske 7.trinnselever og ca. 85% av 9.trinnselevene hadde sin egen digitale enhet på skolen (Fjørtoft, 2019). Og tilgangen har økt, for i skoleåret 2021/2022, har over åtte av ti elever i grunnskolen tilgang på en personlig enhet som de har fått utdelt av skolen (UiO, 2020). Den digitale enheten er som oftest en PC, en iPad eller en Chromebook, men norske skoleeiere har gjort ulike valg når det gjelder hvilke enheter de har kjøpt inn. I Norges 100 største kommuner har rett under halvparten holdt seg til én digital enhet gjennom hele grunnskoleløpet, mens over halvparten har gått til anskaffelse av to eller flere ulike digitale enheter til elevene sine (UiO, 2020).

Den gjennomgående digitaliseringen av norsk skole får mange konsekvenser. Det å ha digital kompetanse ses som en forutsetning for å kunne delta i læring og utdanning (Ludvigsen et al., 2015). Tilgangen til, og den økende bruken av, digitale verktøy i utdanningsløpet, setter store krav til den enkelte lærers digitale kompetanse, og måten skoler og skoleeiere leder digitaliseringsprosesser. Diskusjonen rundt digital kompetanse handler ikke bare om ferdigheter, kunnskap og evne hos den enkelte elev og lærer, men også om mer generelle endringer i den pedagogiske praksisen. Teknologien utfordrer pedagogisk praksis ved å kreve andre måter å organisere læringsarbeidet på.

Rapporten Utdaningsspeilet 2021 sier om den digitale tilstanden i skole-Norge: "Digitalisering gir rom for nye måter å lære på, nye vurderingspraksiser og bruk av flere ressurser i og utenfor skolen. Det betyr at potensialet for en mer tilpasset og inkluderende opplæring øker. Samtidig fører digitaliseringen med seg nye krav til skolene, for eksempel når det gjelder økt digital kompetanse blant lærere, infrastruktur og ivaretagelse av elevers og læreres personvern" (Utdanningsspeilet, 2021).

Og - på tross av gode intensjoner oppstår det ofte utfordringer ved implementering av en digital enhet til hver elev i skolen (Islam & Grönlund, 2016). Det er med andre ord viktig å se på hvordan skoler og lærere implementerer og integrerer digitale teknologier, og forskning hjelper oss å forstå digitaliseringen av norske skoler.

Utvalgt forskning

Digitaliseringen av skole og utdanning de siste tiårene har ført til økende interesse hos forskere og et stadig behov for mer kunnskap. Vi har fått et tverrfaglig forskningsfelt som stadig blir større, både nasjonalt og internasjonalt. Her peker vi kort på noen relevante arbeid.

Tømte et al. (2019) påpeker for eksempel at selv om 1:1 satsingen i norsk skole har økt, så har vi fremdeles begrenset kunnskap om hva en slik digital transformasjon innebærer for opplæringen (s. 15). Vi vet likevel en del om hva og hvordan lærere og elever bruker teknologi i 1:1klasserommene (Gilje, 2015; Klette, 2019; Krumsvik, 2013). Det er forsket på utfordringer med innføring av digitale enheter i klasserommet (Blikstad-Balas, 2012; Kongsgården & Krumsvik, 2013), og det er forsket på lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (Daus et al., 2019). Vi har også kunnskap om hvordan elever og lærere selv sier de tar i bruk digitale verktøy (Fjørtoft et al., 2019; C. Tømte et al., 2019). Både elever og lærere rapporterer om en mer mangfoldig bruk av ulike digitale ressurser, og det blir bruk mer tid på datamaskin enn noen gang i skolen. Tidligere har Säljö (2010) påpekt at resultatene fra implementering av digitale teknologier ikke alltid er tydelig, eller at den heller ikke forteller om fremgang for elevene, verken i det enkelte faget eller i skolen som helhet. Undersøkelser i dag viser at det er didaktiske vurderinger, læringsmål og alder på elevene som regulerer den digitale praksisen (Fjørtoft et al., 2019). Det er likevel fortsatt utfordrende å konkludere med at digitale enheter i skolen bidrar til økt eller bedre læring (Egeberg et al., 2020).

Det vi derimot vet er at læreren står sentralt i elevers læring, og at det er hva læreren gjør og hvordan som har betydning for læringsutbyttet i det teknologirike klasserommet (Blikstad-Balas, 2019; Krumsvik, 2013). Lærerens profesjonalitet og digitale kompetanse står i sentrum.

Illustrasjonsbildet viser en gruppe elever som trolig diskuterer, de har hver sin PC og lærer observerer gruppa.

Litteratur:

Blikstad-Balas, M. (2012). Digital literacy in upper secondary school-what do students use their laptops for during teacher instruction. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(2), 81-96.

Blikstad-Balas, M. (2019). Digital teknologi i klasserommet - noen sentrale utfordringer. In T. A. Wølner, K. Kverndokken, M. Moe, & H. Siljan (Eds.), 101 digitale grep - en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse (pp. 50-64). Fagbokforlaget.

Daus, S., Aamodt, P. O., & Tømte, C. (2019). Profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene. Undersøkelse av tilstand, holdninger og ferdigheter ved fem grunnskolelærerutdanninger. NIFU Retrieved from https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2602702/NIFU-rapport2019-13.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Egeberg, G., Wølner, T. A., & Bjørnsrud, H. (2020). Implementering av 1:1 iPad i Kongsberg, Larvik og Notodden kommuner. Skoleundersøkelsen høsten 2019 https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2657368/2020_48_Wolner.pdf?sequence=6&isAllowed=y

Fjørtoft, S. O., Thun, S., & Buvik, M. P. (2019). Monitor 2019. En deskriptiv kartlegging av digital tilstand i norsk skoler og barnehager. (2019:00877). SINTEF Retrieved from https://www.udir.no/contentassets/92b2822fa64e4759b4372d67bcc8bc61/monitor-2019-sluttrapport_sintef.pdf

Gilje, Ø. (2015). På jakt etter ark og app i fire fag i det nye norske læremiddellandskapet. Learning Tech, 1, 36-61. https://tidsskrift.dk/learningtech/article/download/107619/157123

Hatlevik, O. E., & Throndsen, I. (2015). Læring av IKT : elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforl.

Islam, M. S., & Grönlund, Å. (2016). An international literature review of 1: 1 computing in schools. Journal of educational change, 17(2), 191-222.

Klette, K. (2019). Linking Instruction and Student Achievement (LISA). https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/lisa

Kongsgården, P., & Krumsvik, R. J. (2013). Bruk av digitale verktøy i elevers læringsarbeid–med fokus på sammenhengen mellom læring og vurdering for læring. . Acta Didactica Norge, 7(1). https://journals.uio.no/index.php/adno/article/download/1116/995(Daus et al., 2019; Hatlevik & Throndsen, 2015; Islam & Grönlund, 2016; Ludvigsen et al., 2015; UiO, 2020)

Krumsvik, R. J. (2013). Sluttrapport «Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring». Ks.no. http://ks.no/PageFiles/41685/Sluttrapport_SMIL.pdf

Ludvigsen, S., Gundersen, E., Indregard, S., Bushra, I., Kleven, K., Korpås, T., & Skjørberg, S. (2015). Fremtidens skole: fornyelse av fag og kompetanser. Norges offentlige utredninger (tidsskrift: online), Vol. NOU, 8.

Tømte, C., Wollscheid, S., Bugge, M., & Vennerød-Diesen, F. F. (2019). Digital læring i askerskolen. Sluttrapport fra følgeforskning. (2019:27). Retrieved from https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2631639

UiO. (2020, 30. august 2021). Digital dekning i Norges 100 største kommuner. FIKS - Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/digitalisering-i-skolen/digital-dekning-i-norges-100-storste-kommuner

Utdanningsspeilet 2021, hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2021/digital-tilstand