Læring er komplekst

Læring er et komplekst fenomen, som kan beskrives på mange ulike måter og med mange ulike teoretiske briller. Det er et sammensatt fenomen som ikke kan reduseres til noe enhetlig "ett-svar-med-strek-under". Det er ikke mulig å fange hva læring betyr i én definisjon. Vi kan gi eksempler på hva læring kan være, men utfordringen er å se hva som er felles for de ulike eksemplene, om det i det hele tatt finnes noen fellestrekk.

Læring er heller ikke det samme som undervisning. Undervisning kan planlegges ved hjelp av læreplaner og læringsressurser, den kan organiseres og gjennomføres på ulike måter, men undervisning forårsaker ikke nødvendigvis læring i en kausal eller årsakslignende forstand. Læring er en konsekvens av menneskers aktiviteter og erfaringer, og læring krever et personlig engasjement i situasjonen.

Pettersen (2005) mener at en av didaktikkens og pedagogikkens hovedanliggende er å analysere, kartlegge og reflektere over hvilke betingelser i forholdet mellom læring og undervisning som fremmer eller hemmer god læring. Undervisere bør stille gode spørsmål som utfordrer våre grunnleggende forestillinger om hva læring egentlig er. For eksempel, hvordan skjer læring og hva er det grunnleggende som ligger bak i en undervisningssammenheng? Hvilke faktorer og betingelser er viktig for å fremme god læring gjennom bruk og organisering av undervisning?

Ulike antakelser om læring i ulike læringsteorier

Imsen (2020) forklarer at skillene mellom de ulike læringsteoriene er antakelsene de gjør om læring og kunnskap. Behavioristiske læringsteorier er opptatt av å forstå betingelser for endring av atferd. Vurdering for om man lærer, kommer fra endring i selve atferden. Kognitive læringsteorier antar at læring skjer ved at man kan gjøre koblinger og se sammenhenger og lage et større bilde som leder fram til en forståelse av noe. En slik tilnærming til læring vektlegger at den lærende utvikler mentale bilder og forståelsesrammer. Konstruktivistiske læringsteorier legger mer vekt på de sosiale prosessene som leder fram til å se sammenhenger og forstå det store bildet. Sosiokulturelle læringsteorier er opptatt av å forklare at læring skjer i samspillet mellom språk, kommunikasjon, materielle aspekter og er knyttet til større kulturelle sammenhenger.

Det er vanlig å skille mellom disse fire læringsteorier:
Behavioristiske læringsteorier
Kognitive læringsteorier
Konstruktivistiske læringsteorier
Sosiokulturelle læringsteorier

De ulike læringsteoriene har også ulike antakelser om hva læring og kunnskap er og hvordan det blir til. Noen av forklaringsmodellene antar at det finnes objektive strukturer av kunnskap «der ute» som enkelt kan overføres mellom underviser og den lærende. Andre læringsteorier bygger på antakelsen om at kunnskap blir til som del av en sosial konstruksjonsprosess der underviser og lærende tolker og forhandler om meningen over noe som blir til kunnskap. Grensene mellom de ulike læringsteoriene kan være overlappende. For eksempel, noen forskere vil kanskje hevde at kognitive læringsteori også baserer seg på en prosess av sosial konstruksjon og at deltakelse i sosiale prosesser er minst like viktig for å kunne danne seg et bilde av en større helhet av noe. Dermed er grensene mellom de ulike læringsteoriene ikke absolutte, men kan skille seg mellom at læring skjer enten ved overføring, tilegnelse og deltakelse i læreprosesser (Pettersen, 2005; Säljö, 2016).

Litteratur

Imsen, G. (2020). Kapittel 3 (utdrag) Hva er lærerprofesjonalitet? fra Lærerens verden : innføring i generell didaktikk (6. utgave. ed.). Universitetsforlaget, s. 80-87

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgere utdanning: innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Säljö, R. (2016). Læring: En introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm akademisk.