Helt til slutt i denne modulen, skal du foreta en kritisk vurdering av et digitalt læremiddel og derfor er det viktig å avklare hva som menes med dette begrepet, før vi går videre med selve vurderingsprosessen.

Å undervise er en dynamisk og sammensatt kompetanse. En viktig del av denne kompetansen er evnen å integrere et mangfold av ulike kunnskapskilder i undervisningen og legge til rette for læring. I denne sammenhengen er det et viktig skille mellom innhold som er utviklet primært for å brukes i skolen vs. innhold som oppstår i en helt annen kontekst og som ikke primært er tenkt brukt i klasserommet. Begge kategorier beriker undervisningssituasjonen, men det er altså den første kategorien som i denne modulen skal være gjenstand for din kritiske vurdering.

Hva sier lovverket?

I lovverket (forskrift til opplæringsloven § 15-3) finner vi følgende definisjon av begrepet "læremiddel": «Med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa, og som dekkjer vesentlege delar av læreplanen i faget" (Utdanningsdirektoratet, 2024b). Her er det interessant å merke at det må være "utvikla til bruk i opplæringa" og noe som "dekkjer vesentlege delar av læreplanen i faget".

Forskjellen mellom digitale læremidler og digitale læringsressurser

Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) (Utdanningsdirektoratet, 2024a) presiserer et annet viktig skille mellom digitale læremidler og digitale læringsressurser:

Digitale læremidler representerer en kombinasjon av digitale verktøy, tjenester og innhold som er spesifikt utviklet for bruk i skole og i fag. Typiske eksempler er forlagenes læreverk i digitalt format, nettsider som er tilknyttet læreverkene, animasjoner, film og læringsspill som er laget i undervisningsøyemed og brukt i kombinasjon med ulike digitale teknologier. En annen type digitale læremidler er utviklet av lærerne selv, som for eksempel presentasjoner eller nettsider som er knyttet til faglig innhold (se også digitale ressurser.) (basert på Gilje mfl., 2016).

Digitale læringsressurser er informasjonsinnhold ikke primært utviklet med tanke på eller for bruk i skolen, men som kan legge til rette for læring hvis læreren integrerer dem i undervisning på en didaktisk og hensiktsmessig måte. Typiske eksempler er spill, musikk, film, radioprogrammer gjort tilgjengelige som podkaster, nettbaserte publiseringsmedier (aviser, magasiner, nyhetsportaler), oppslagsverk med referanser til spesifikke kunnskapsdomener (nettbaserte leksika, encyklopedier), osv. (se også digitale ressurser) (basert på Gilje m. fl., 2016)

Hvilken definisjon skal du forholde deg til i moduloppgaven?

Virkeligheten er dessverre ofte mer komplisert enn slike ryddige kategoriseringer skal ha det til. Hvor går skillet mellom Canvas som en digital læringsplattform og Canvas som et digitalt læremiddel? Skal vi skille mellom Microsoft PowerPoint som ikke primært ble utviklet for bruk i skolen, men som mange lærere bruker til å utvikle egne digitale læremidler? Er det problematisk med digitale læremidler som ikke er utviklet med tanke på det norske læreplanverket? Og hva skal vi kalle de nye digitale "universene" til ulike forlag som ofte fungerer som læringsplattformer, med egne innebygde læringsverktøy og et sammensatt nettverk av ulike digitale læremidler som igjen integrerer ulike digitale læringsressurser. For den som er interessert i å lese mer om flere sentrale begreper som brukes innenfor læremiddel- og læringsteknologifeltet, kan vi anbefale denne siden: Læremidler og læringsteknologi i skole og opplæring (udir.no).

For å gjøre det enklere for deg i ditt videre arbeid med denne modulen, skal vi basere oss på definisjonen av et digitalt læremiddel fra PfDK-rammeverket som er: "en kombinasjon av digitale verktøy, tjenester og innhold som er spesifikt utviklet for bruk i skole og i fag".

Eksempler på digitale læremidler:

Noen digitale læremidler er mer synlige enn andre, f.eks. forlagenes nettsider til ulike fagspesifikke læreverk (Skolen fra Cappelen Damm, Aschehoug Univers, Skolestudio fra Gyldendal) eller heldigitale læremidler som NDLA, LearnLab, Skolerom osv. Her kommer også noen eksempler på andre typer digitale læremidler:

Det digitale spillet Edvard Sills Eventyr er et eksempel på et læringsspill utviklet for bruk i skolen, med utgangspunkt i eksplisitte kompetansemål i samfunnsfag for 5.-7.trinn.

Nettsiden Friluftsliv i skolen er et digitalt læremiddel som oppfordrer til ulike måter å bruke naturen som læringsarena og samtidig aktivt jobbe med overordnet del og de ulike fagplanene i Kunnskapsløftet 2020.

Et skjermbilde av landingssiden til Friluftsliv i skolen.

Medietilsynet har utviklet et undervisningsopplegg for å kunne ta opp temaet "netthat" i klasserommet. Utgangspunktet er dette opptaket i forbindelse med markeringen av Safer Internet Day i februar 2022 (35 min.).

Læringsressurser laget av lærere, til lærere. Det finnes flere nettsider der lærere lager og deler egenproduserte undervisningsopplegg. Ett eksempel er barneskolelærer Anne Marte Sandnes sin nettside Undervisningsmetoder.

Litteratur:

Utdanningsdirektoratet. (2024a). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse | udir.no

Utdanningsdirektoratet. (2024b). Læremidler og læringsteknologi i skole og opplæring | udir.no