Hva er grunnleggende ferdigheter?

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.

I den overordnede delen av læreplanen er de grunnleggende ferdighetene en del av og beskrevet i «Prinsipper for læring, utvikling og danning» (Utdanningsdirektoratet, 2017). De har to hovedaspekt, nemlig å både være en del av den faglige kompetansen og å forstås som nødvendige redskaper for læring og forståelse.

At grunnleggende ferdigheter er en del av den faglige kompetansen betyr at ferdighetene skal jobbes med på fagets premisser. Den samme grunnleggende ferdigheten kan bety eller realiseres på ulike måter i de ulike fagene. Det å lese fagtekster i naturfag vil for eksempel (kunne) være noe annet enn å lese fagtekster i norsk.

At de grunnleggende ferdigheten ses som nødvendige redskaper for læring, betyr blant annet at grunnleggende ferdigheter ikke er noe man «blir ferdig med», men at det er ferdigheter som det skal jobbes med – på ulike nivåer og i ulike sammenhenger – gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Det skal være en tydelig progresjon. Dessuten må undervisningen i de grunnleggende ferdighetene ses både i sammenheng med hverandre og på tvers av fag (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Det betyr at lærere i alle fag har ansvar for å støtte elevene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter, selv om fagene spiller noe ulike roller, og noen fag har større ansvar enn andre.

Bakgrunnen for grunnleggende ferdigheter i læreplanverket

At grunnleggende ferdigheter ble innlemmet i LK06, hang blant annet sammen med at norske elever på begynnelsen av 2000-tallet skåret lavt på nasjonale og internasjonale undersøkelser, som f.eks. PISA (Maagerø et al., 2011; Falck, 2018). Spesielt lesing, skriving og regning var områder som pekte seg negativt ut, og man ønsket å gjøre noe for å heve nivået.

I 2004, da arbeidet med utviklingen av LK06 så vidt var i gang, vedtok derfor Stortinget at man skulle innføre de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. At det ble nettopp lesing, skriving, regning, muntlighet og digitale ferdigheter, henger sammen med internasjonale diskusjoner om viktige kompetanser for framtiden (Rødnes & Gilje, 2018).

I et større perspektiv enn «bare» å få høyere nasjonale og internasjonale scores på tester, ligger det også et viktig demokratisk prinsipp med innføringen av grunnleggende ferdigheter (Maagerø et al., 2011; Skovholt, 2014). Skolen skal gi like muligheter for alle til å kunne delta som borgere i vårt demokratiske samfunn, og det å mestre de grunnleggende ferdighetene ses som en viktig forutsetning for å kunne være fullverdige deltakere.

Hva vet vi etter over 15 år med grunnleggende ferdigheter i skolen?

Spørsmålet i tittelen over stiller også skoleforskerne Rødnes og Gilje (2018) i sin artikkel, som tar utgangspunkt i følgeforskning knyttet til innføringen av de grunnleggende ferdighetene. Og konklusjonen er klar: «Et helt gjennomgående funn er at arbeid med grunnleggende ferdigheter i liten grad var synlig i plandokumenter, og at det var uklart for aktørene hva de grunnleggende ferdighetene egentlig var» (Rødnes & Gilje, 2018, s. 203).

Følgeforskningen viser altså at de grunnleggende ferdighetene er lite integrert i arbeidet med de ulike fagene og at det blant skoler og faglærere er ulik forståelse av hva grunnleggende ferdigheter egentlig er. Rapporter viser også at det i svært varierende grad blir jobbet systematisk med de grunnleggende ferdighetene i skolen (Rødnes & Gilje, 2018, s. 2013). Ragnhild Falck fra Utdanningsdirektoratet peker på de samme utfordringene og viser blant annet til rapporter som sier at innføringen av de grunnleggende ferdighetene ikke har ført til praksisendringer (Falck, 2018).

I tillegg viser det seg at når man har jobbet med de grunnleggende ferdighetene, så er det stort sett lesing og skriving man har fokusert på. Arbeidet med muntlige ferdigheter har vært påfallende lite på tvers av skoleslag. På videregående skoler har man derimot nesten kun fokusert på digitale ferdigheter (Maagerø et al., 2011). Det siste er naturlig å forstå i lyset av at med innføringen av KL06, ble det også krav om å bruke digitale verktøy (PC-er) på videregående. Dermed ble behovet for å fokusere på de digitale ferdighetene også større. Et annet spørsmål som er verdt å stille nå, er: Hvordan ser arbeidet med de digitale ferdighetene integrert i grunnskolen, nå som de aller fleste elever har sin egen 1:1 enhet?

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Fordi man så at arbeidet med de grunnleggende ferdighetene ikke var tilfredsstillende, ble det i 2010 besluttet at det skulle utarbeides et felles rammeverk. Rammeverket for grunnleggende ferdigheter skulle beskrive, på et overordnet nivå, utvikling og progresjon av de fem grunnleggende ferdigheten gjennom hele opplæringsløpet (Falck, 2018). Det ble også bestemt at man skulle gjennomgå læreplanene i fellesfagene på bakgrunn av rammeverket (Falck, 2018).

Målgruppa for rammeverket er i utgangspunkt læreplangrupper som skal utvikle og revidere læreplaner, og det skal brukes som verktøy for integrering av grunnleggende ferdigheter i læreplanutvikling (Falck, 2018). Samtidig gir rammeverket en felles forståelse av de grunnleggende ferdighetene og dermed er det også et nyttig dokument for lærere å kjenne til og bruke.

Rammeverket beskriver de grunnleggende ferdighetene slik de er tenkt inn i KL06 og de ulike hovedområder knyttet til hver ferdighet. I tillegg har man utviklet en matrise som viser hvordan man tenker seg at ferdigheten gradvis utvikles. Denne progresjonen skal gjenspeiles i de ulike trinns faglige kompetansemål, men kan også gi lærere en oversikt over utviklingen av ferdighetene.

Grunnleggende ferdigheter og LK20:

En av de absolutt viktigste forutsetningene for å lykkes med implementeringen av LK20, er at man som skole og enkeltlærer, klarer å se hele læreplanverket over ett og å anvende alle deler av det. Man må se læreplanverket som nettopp det: Et helhetlig læreplanverk som består av en overordnet del og en læreplan-del knyttet til fagene. Hvert fags læreplaner har en beskrivelse, "Om faget", som bestemmer fagets relevans, kjerneelementer og tilknytninger til den overordnede delen (verdier og prinsipper, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter), før kompetansemål og deretter vurderingstekster. En læreplan består av så mye mer enn fagets trinnvise kompetansemål. Det er det viktig å være bevisst på.

I den overordnede delen av læreplanen er grunnleggende ferdigheter regnet som viktige prinsipp for læring og utvikling. Og læreplangruppene har fått tydelige bestillinger som gjelder å integrere de ferdighetene inn i fagene, jf. Falck (2018). Dette gjøres både ved å beskrive hva de grunnleggende ferdighetene betyr i de ulike fagene, under «Om faget»-teksten i læreplanene, og ved å integrere ferdighetene inn i selve kompetansemålene. Ofte skjer denne integreringen gjennom verbbruk som gjenspeiler innholdet i de grunnleggende ferdighetene.

Med fagfornyelsen har det blitt vedtatt at de grunnleggende ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevante (Kunnskapsdepartementet, 2016). Det legges altså større vekt på at arbeidet med de grunnleggende ferdigheten skal knyttes til faglig relevans, og at det dermed ikke alltid er alle fag som skal jobbe like mye, med alle ferdighetene. I Meld.St. 28 ble det vedtatt at man skulle få en tydeligere ansvarsfordeling mellom fagene, når det gjelder innlæringen av de grunnleggende ferdighetene (Kunnskapsdepartementet, 2016). I og med fagfornyelsen har derfor noen fag fått særskilt ansvar for innlæringen av ferdighetene. Norsk har for eksempel hovedansvar for lesing, skriving og muntlige ferdigheter, matematikk for regning og samfunnsfag har et særskilt ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap.

Men merk at ansvaret gjelder innlæring av ferdighetene. Det betyr at de grunnleggende ferdighetene er like viktige i de andre fagene, men at de der skal brukes mest med tanke på å bli god i selve faget, altså fagspesifikt. Og "grunnleggende" betyr heller ikke at man lærer seg en ferdighet på et gitt tidspunkt og så er ferdig med det. Når blir man for eksempel ferdig utlært i det å skrive eller lese? "Grunnleggende" innebærer "gjennomgående" og "integrert" - og at det skal være en tydelig progresjon og utvikling.

Kort oppsummert

De grunnleggende ferdighetene har vært en del av norske læreplaner siden 2006, men, som forskning viser, ligger det altså et stort potensial i å integrere dem enda mye bedre. Bare på den måten kan man realisere de intensjonene og de læringsmulighetene de gir. Rødnes og Gilje (2018) konkluderer slik:

"Et helt sentralt aspekt ved fokuset på grunnleggende ferdigheter er å tydeliggjøre at det er mange måter å jobbe med fagstoff på − gjennom å lese, snakke og skrive, gjennom å bruke digitale verktøy og gjennom å forholde seg til logikk og tall i ulike faglige sammenhenger. Lærere og forskere har i fellesskap en oppgave i det å vise bredden og mulighetene i slike praksiser – i og på tvers av fag. På denne måten kan bevisstheten omkring grunnleggende ferdigheter bli tydeliggjort for skoleledere, lærere og – ikke minst – for elever" (Rødnes & Gilje, 2018, s. 210).

Etter denne generelle gjennomgangen av de grunnleggende ferdighetene, skal vi nå ta for oss ferdighet for ferdighet. Som nevnt innledningsvis i modulen, vil vi både se på ferdigheten «i seg selv», men også hvordan denne endres i digitale og teknologirike læringssituasjoner.

Litteratur:

Falck, R. (2018, 10. oktober). Samling for læreplangruppene – grunnleggende ferdigheter ved Ragnhild Falck [videoklipp]. Hentet fra https://vimeo.com/294306185

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag- Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 2015- 2016). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/sec1

Maagerø, E., Krumsvik, R.J., Torvanger, D., & Hoem, T.F. (2011). Grunnleggende ferdigheter. (s. 65-117). Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Kristiansand: Høyskoleforl., 2011.

Rødnes, K. A. & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi og hvor går vi?. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 102 (3), 201- 213. DOI: 10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02

Skovholt, K. (2014). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. I K. Skovholt (Red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter: praktisk arbeid på fagenes premisser (s. 13-54). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del av læreplanverket. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter