På konferanser selges ofte teknologi med følgende narrativ: Samfunnet er i veldig rask endring og vi vet derfor ikke hvordan fremtiden ser ut. Dermed er dagens kunnskap foreldet i morgen. Vi bruker en skole fra 1800-tallet til å utdanne for fremtiden. Derfor må skolen forvandles helt for å møte utfordringene vi står overfor. Siden kunnskap er foranderlig, skal vi heller gi elevene ulike evner, først og fremst evnen til å håndtere informasjon og forandring.

... men mye er ikke endret, for vi gjør som vi pleier..

Professor i pedagogikk Gert Biesta (2014) liker ikke dette narrativet som selges. Han påpeker at samfunnet alltid har vært i endring og at vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut, noe som jo er en banal selvfølge. Derfor vil det selvsagt komme ny kunnskap. Men fakta er, påpeker han, at det meste er i morgen som det er i dag. Vi har tradisjon for å bruke organiseringen ‘skole’ fordi den har vist seg å være en effektiv og bærekraftig måte å utdanne masser på. Han mener at ettersom visse deler av samfunnet er i endring, er det viktig å gi elevene et solid grunnlag i form av god fagkunnskap slik at de kan møte morgendagens utfordringer.

Et av de oftest brukte argumentene for å innføre datamaskiner eller nettbrett i skolen er at elevenes motivasjon og engasjement øker. Blikstad-Balas og hennes kolleger mener det er en feilslutning å tro at entusiasme for en datamaskin kan dyrke frem læringsmotivasjon i fag, og at dette kan utnyttes generelt på elevenes forhold til skolearbeid. Datamaskinen styrker ikke grunnlaget for skolearbeid og skaper ikke mer engasjement (Blikstad-Balas et al., 2020). Det er det mange som er uenige i. En forskingsrapport sammenstilt fra 163 studier fra 2020 konkluderer med:

"... at det i all hovudsak er få metodeforskjellar mellom undervising med tradisjonelle læringsverktøy og undervising med nettbrett. Dette betyr at lærarane enno ikkje har utvikla særskilte metodar for undervising med nettbrett i særleg grad. Trass i at lærarane framleis undervisar på mykje det same viset som dei gjorde med tradisjonelle læringsverktøy og -ressursar, ser det likevel ut til at bruk av nettbrett i undervisinga har ein større positiv enn negativ effekt på elevane si læring. Dette kan ha samanheng med den positive effekten av nettbrett på blant anna elevane si motivasjon." (Ricoy, 2020).

Det digitale assosieres ofte med et ønske om å forbedre skolen, men det å innføre teknologi i skolen vil ikke automatisk føre til en bedre skole. Likevel er det vi blir fortalt av reklame fra de store teknologibedriftene og ikke minst i flere offentlige dokumenter. Alle løftene om økt eller bedre læring har så langt ikke manifestert seg i konkrete forskningsresultater. Det er ikke vanskelig å finne forskningsmessig støtte for påstanden om at elever som bruker datamaskin mye i undervisningen, har mye dårligere resultater. Blikstad-Balas og hennes kolleger mener at dette dessverre blir underkommunisert (Blikstad-Balas et al., 2020, s. 157).

OECDs Students, Computers and Learning Making the Connection (2015) undersøkelse viser at når det ble brukt datamaskiner i klasserommet har det i beste fall blandet effekt. Elever som bruker datamaskinen litt på skolen ser ut til å ha litt bedre resultater enn de som bruker den sjelden. Men elever som bruker datamaskinen svært ofte har mye dårligere kunnskapsresultater. OECD viser altså at investering i digitale teknologier i utdanning ikke gir noen positiv læringseffekt. Vi har lenge før denne undersøkelsen funnet ut dette, og helt siden 90-tallet sagt at «effekt debatten er død», likevel er altså dette et tema i dag. «Vi lærer mer av datamaskiner» kan med andre ord ikke med letthet brukes som konklusjon. Som dere ser av sitatet til Ricoy (2020) over her så mener de at "... nettbrett i undervisinga har ein større positiv enn negativ effekt på elevane si læring".

Litteratur

Biesta, G. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko (A. Sjøbu, Overs.). Fagbokforlaget.

Blikstad-Balas, M. & Klette, K. (2020). Still a long way to go: Narrow and transmissive use of technology in the classroom. . Nordic Journal of Digital Literacy, 15(1), 55-68. https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05

Egeberg, G., Wølner, T. A. & Bjørnsrud, H. (2020). Implementering av 1:1 iPad i Kongsberg, Larvik og Notodden kommuner. Skoleundersøkelsen høsten 2019 Universitetet i Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2657368/2020_48_Wolner.pdf?sequence=6&isAllowed=y

Ricoy, M.-C. & Sánchez-Mártinez, C. (2020). Revisión sistemática sobre el uso de la tableta en la etapa de educación primaria |A systematic review of tablet use in primary education. Revista española de pedagogía, 78(276), 273–290. DOI: https://doi.org/10.22550/REP78-2-2020-04. Du kan lese en norsk utgave her: https://www.uis.no/nb/kunnskapssenter-for-utdanning/ressurser/bruk-av-nettbrett-i-barneskolen