Selv om informasjonsteknologien stadig fornyes, fører den med seg de samme bekymringene og ekstra jobb: tidstyver, merarbeid, informasjons støy, sårbare arbeidsrutiner når systemene ligger nede, negativ innvirkning på elevenes oppmerksomhet og integritetsproblemer. Dette må tas høyde for i læringsdesignet, det er en del av rammefaktorene vi må forholde oss til.

Digitaliseringen forsterker tradisjonelle undervisningsformer

Blikstad-Balas og Klette (2020) har forsket og funnet at teknologien faktisk forsterker tradisjonelle undervisningsformer da lærerne stort sett bare bruker teknologien til å vise frem digitale presentasjoner og elevene bruker enheten sin til 'skrivemaskin' og informasjonssøk. Du kan lese deres artikkel her om du ønsker: https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05

Digitaliseringen ødelegger øving av arbeidsminnet

Vi har gjennom internett full tilgang til all verdens faktaopplysninger, aviser, artikler, bøker og forklaringer. Vi kan slå opp og sjekke ting når som helst og hvor som helst. Men informasjon er ikke kunnskap. Å ha tilgang til informasjon er ikke det samme som å ha kunnskap eller å finne kunnskap. For hvor finner vi kunnskap? Jo det ligger i hodet, og er noe annet enn enkel informasjon som du kan søke opp i bøker eller på nett.

Når blir informasjon du finner på internett til kunnskap?

Internett gjør det på mange måter både enklere og vanskeligere for oss å finne den informasjonen vi til enhver tid har behov for, men vi blir ikke mer kunnskapsrike av det. Vi vet til og med at det er vanskeligere å huske ting dersom vi vet at opplysningene er lett tilgjengelig for oss hele tiden. Det er nok årsaken til at vi sliter med å huske de enkleste mobilnummer, i gamle dager husket alle mange (fast) telefonnumre. Dette er problematisks, for å øve arbeidsminne trenger vi denne hverdagsøvingen. Du har sikkert hørt at hjernene er som en muskel, den må brukes og dette er et godt eksempel på hjernetrim.

Forskning har vist at gode akademiske prestasjoner henger sammen med å ha et godt arbeidsminne. Vi vet at godt arbeidsminne gjør det lettere å tilegne seg ny kunnskap. Dessuten så forutsetter ulike former for problemløsning kunnskap, fordi vi kan ikke hele tiden søke opp nye ting midt i en problemløsningsprosess (Blikstad-Balas et al., 2020; Hagelia, 2017). Så nei det er ikke bare å google, vi må faktisk drive hjernetrim, og vi har behov for en del grunnleggende kunnskap og ferdigheter - og dette ødelegges av googling.

Digitaliseringen endrer innholdet i skolen

Digitaliseringen har ført til at noe har blitt viktigere enn andre ting, blant annet kritisk literacy. Evnen til å lese en tekst med en viss motstand og stiller spørsmål om relevans, underliggende motiver og troverdighet underveis i lesningen. Kritisk literacy er blitt enda viktigere fordi vi tidligere hadde redaktører, men i dag kan enhver legge ut tekster til alt og alle på det store internettet.

Demokratiets grunnleggende prinsipper utfordres gjennom spredning av falsk og misvisende informasjon. Dette er en helt avgjørende kompetanse i samfunnet der vi konstant utsettes for konkurrerende virkelighets fremstillinger. Kritisk literacy er blitt en stadig viktigere del for elevene og enn forutsetning for å lykkes i skolen. Men vi vet også at elever i liten grad lærer å forholde seg kritisk til kilder.

I tillegg er grunnleggende digitale ferdigheter blitt viktigere når alle har hver sin maskin. Denne er brutt ned i ulike delkompetanser som: bruker og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide og utøve digital dømmekraft. Det finnes relativt tydelig mål for hva elevene skal lære å gjøre (Blikstad-Balas et al.,2020)

Litteratur

Blikstad-Balas, M. & Klette, K. (2020). Still a long way to go: Narrow and transmissive use of technology in the classroom. . Nordic Journal of Digital Literacy, 15(1), 55-68. https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05

Hagelia, M. (2017). Digital studieteknikk, hvordan lære i informasjonssamfunnet? Cappelen Damm Akademisk