Det uttrykkes ofte uro for avstanden mellom de som har tilgang til teknologi, og de som ikke har det. Uroen er delvis på sin plass, ettersom vi mottar viktig samfunnstjeneste via teknologien. Flere forskere peker på at en mulig farlig avstand, er den mellom de som har tilgang til gode skoler med direkte undervisning gitt av kunnskapsrike lærere i et trygt og stabilt miljø, og de som ikke får det. De samme forskerne påpeker at digitalisering i skolen ikke er et spørsmål om teknologi, men om undervisning og skolens rolle som samfunns og dannings og læringsinstitusjon (Blikstad-Balas et al., 2020; Krumsvik, 2013).

Hvorfor er det krevende?

Hvorfor er det så krevende for skoler å lykkes med digitale verktøy som tilsynelatende sømløst har blitt tatt i bruk på andre arenaer?

Som vi tidligere har vært inne på, så er problemet er at vi lærere ikke har lært hvordan vi skal inkludere teknologi på gode måter for å øke læringspotensialet. Ofte har vi bare fått utlevert datamaskinene, og vi kunne derfor ikke vite hvordan vi burde jobbe best med disse. Vi har heller ikke nok tid i hverdagen til å utforske og skape de gode erfaringene. Som bildet over viser, så har vi et enormt utvalg av muligheter i teknologien. Men hvordan skal vi finne frem og hva skal vi velge først? Erfaring kommer litt etter litt – det tar faktisk tid å lære hvordan vi jobber best med datamaskiner. Å skaffe data tar også tid og forskning skjer som oftest i ettertid. Det tar også tid før god praksis sprer seg i lærerfellesskapet. I tillegg er det et hav av muligheter som bildet over prøver å illustrere. Hva passer best når? Og kan jeg som lærer alle disse? Hvor mye tid skal jeg bruke på å sette meg inn i alt dette?

Forsking viser at lærerstyrt undervisning og bruk av undersøkende metoder er en god måte å jobbe på (Hattie, 2009). Derfor gjelder fortsatt bildet av en skole som er organisert tradisjonelt. Vi vet at en forutsetning for at digitale apper skal bidra til økt læring, er at læreren rammer inn og støtter opp om bruken av dem. Blir ikke dette gjort så vil man kunne se at kvaliteten, samspillet og læring blir svekket (Nilsen, 2018).

Uansett hvor gode digitale verktøy det er snakk om, vil gode læringsmuligheter også avhenge en god lærer og gode pedagogiske valg.

Og valgenes begrunnelse skal synliggjøres i et design.

Profesjonelle begrunner sine valg. Når vi lærer å begrunne valgene vil vi også bli mer bevisste hva som fungerer bedre enn andre ting for din klasse - fordi et design fungerer ikke for alle! For å lage god undervisning handler det om å kjenne klassen, og elevene, vise til konkret om hva som skal læres, og hvordan det skal gjøre med teknologien i klasserommet (Salomon, 2016). Det handler om å diskutere hva vi trenger å lære, og hvilken rolle teknologien bør ha i denne læringen (Blikstad-Balas et al., 2020, s. 181). Nå skal vi se videre på hvordan vi planlegger, når vi bruker læringsdesign.

Litteratur

Blikstad-Balas, M., Konrhall, P. & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet i skolen. Fagbokforlaget.

Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement [elektronisk ressurs]. Routledge.

Nilsen, M. (2018). Nettbrett og de yngste barna i barnehagen: Støttende samspill gjennom pedagogisk struktur og lydhør samhandling. I I. Ingrid Pramling Samuelsson & A. Jonsson (Red.), Barnehagens yngste barn (s. 160-175). Fagbokforlaget.

Salomon, G. (2016). It’s Not Just the Tool but the Educational Rationale That Counts. I E. Elstad (Red.), Educational Technology and Polycontextual Bridging.

Krumsvik, R. J. (2013). Sluttrapport «Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring». Universitetet i Bergen. Ks.no. https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2014/05/Sluttrapport_SMIL.pdf