Teknologien er ofte designet for å brukes på en helt spesiell måte i arbeid, men ikke alltid for å brukes i klasserommet! Office pakka med Teams, Word, PowerPoint osv. er opprinnelig designet for næringslivet. iPad og PC er laget for næringslivet. Og slik kan vi fortsette. Det som i stor grad skjer er at man prøver å tilpasse teknologien til skolen. Under pandemien ble Teams foretrukket av mange og mange kommuner kastet ut LMSet (Its Learning eksempelvis) og tok i bruk Teams i stedet. Det man gjør da er å tre en mal over skolen, en mal som ikke nødvendigvis er laget for skolen og skolens behov.

Manglende digital didaktisk kunnskap

For bare litt siden visst vi ikke hvordan teknologien best kunne brukes i klasserommet. Dette fordi lærere mangler digital didaktisk kunnskap. I tillegg tror mange at de har digital kompetanse - men hva er egentlig digital kompetanse i skolen i dag? Hva er kompetanse og hva er ferdigheter? Det er ikke digital kompetanse å kunne Office-pakka i dag, det er grunnleggende ferdigheter. Vi forventer at alle kan den som jobber i skolen. I dag er det et offentlig krav til lærere at de er profesjonsfaglig digitalt kompetente lærere. Hvor mange lærere kan med hånden på hjertet si at de oppfyller alle de syv områdene i rammeverket? Som vi har sett på forskning i starten av denne modulen så er skolen, som helhet, over hode ikke kommet dit. Vi er på vei, men vi er ikke der - enda. Dessverre ser vi at skoleeiere fortsatt nedprioriterer lærernes digitale didaktiske kunnskap.

Når skoleeier bare kjøper inn teknologi, uten digital didaktisk opplæring, er det en stor fare for at skolen blir styrt av teknologien, og/eller at skolen tar i bruk teknologien på dennes premisser. I næringslivet brukes teknologien til oppslag, søk, dokumentasjon, skrive tekster, lagring osv - kjenner du igjen dette? Det er ikke slik at vi ikke skal søke, gjøre oppslag, dokumentere, lagre eller skrive tekster - det er en del av læringsarbeidet. Men teknologien kan gjøre så uendelig mye mer enn det. Vi har tidligere i denne modulen sett at teknologien utfordrer fellesskapet, det er et typisk eksempel på at teknologien ikke blir utnyttet på best mulig måte. Teknologien har aldri vært så godt tilrettelagt for samarbeid som i dag, men skolen klarer ikke å utnytte dette.

I dag er problemstilling at teknologien laget for næringslivet styrer pedagogikken. Fordi lærere bruke en teknologi de ikke har noe forhold til. Pandemien er et svært godt eksempel på dette. Plutselig måtte lærerne bruke teknologi de ikke kan, og teknologien styrter derfor pedagogikken. Det ble meldt om 6 timer med forelesning på skjerm fra videregående og høyere utdanning. Elevene i de lavere trinnene fikk mange og lange skriveoppgaver osv. Klart det fantes gode eksempler på god bruk! Men det var ikke normen.

En norsk studie (Bakken) spurte 12 686 ungdommer 13-18 år om deres erfaringer med digital skole (under pandemien). Nesten halvparten av elevene var ganske eller veldig fornøyd med undervisningen, men 61 % mente at de hadde lært mindre enn de pleide. Én av ti hadde en dårlig læresituasjon hjemme.

MEN....

5.-10. klasse mente to tredjedeler at «tilbakemeldinger fra lærere har hjulpet meg mer enn vanlig» når det gjaldt norsk, engelsk og matematikk. Noen sa at lærerne hadde mer tid til å gi tilbakemeldinger. Digital undervisning så ut til å gi nye muligheter for at alle elever kunne bli sett og hørt. 62 % av elevene i 5.-10. klasse var enige at de har gjort mer lekser under hjemmeskolen. Grunnene til det var at de kunne konsentrere seg bedre hjemme, og at de fikk mer lekser og var forventet å gjøre dem. Elevene som rapporterte mindre lekser enn før, sa også at de var mer motivert på skolen enn på hjemmeskolen (Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse, side 58.)

Det var noen som fikk dette til

De så handlingsrommet som oppstod med hjemmeskole. Hvilket handlingsrom har læreren? Handlingsrom finnes, men oppdages de og tas de i bruk? I tillegg må vi ta høyde for teknologiens rammer - men tar vi høyde for mediering? Eller at teknologi er disruptiv, at den endrer vår måte å gjøre ting på. Tenk tilbake på hvordan det var før mobilen, før internett.... osv. Det er dessverre ikke mange lærere som tar inn over seg dette i dag viser ulik forskning.

Hvordan vi lærere approprierer digital teknologi er avgjørende for hvordan våre elever får god undervisning.

Appropriering beskriver læring som en prosess der individet lærer de kunnskapene og ferdighetene som er utviklet over tid i sin kultur (Säljö, 2001). Prosessen beskriver hvordan man gradvis mestrer og gjør noe til sitt eget over tid. Man lærer ved å appropriere de medierende redskapene man introduseres for i den bestemte konteksten og utvikler gradvis sitt repertoar med artefakten etter hvert som man opplever og blir introdusert for flere bruksmuligheter (Ballangrud, 2019)

Skal vi alltid lete etter nye kule apper?

Nei, vi må lære å bruke det vi allerede har først. En ny kul app er som godteri, de skal absorberes av og til :-)

Læringsdesign er ledelse av læringsaktiviteter med bruk av digital teknologi. Tidligere har vi designet for bruk av analog teknologi som bøker, blyant, papir og kanskje kateterkart og globus. I dag skal vi ta kvalifiserte teknologivalg for stillasbygging rundt elevenes læringsaktivitet, og tilrettelegge for ulike modaliteter.

Undersøkelser gjennomført viser at det har skjedd et betydelig digitalt kompetanseløft blant lærere i barneskolen, hvor flere meldte at de vil komme til å endre undervisningspraksis som følge av hjemmeskolen (Federici & Vika 2020; Bubb & Jones 2020). Lærere har økt sin digitale kompetanse som følge av hjemmeskolen, men det har oppstått spenninger mellom å utnytte denne kompetansen og ta den i bruk i undervisningen i ettertid. Det virker ikke til at det har skjedd en endring i undervisningen etter perioden med hjemmeskole, verken digitalt eller i generell undervisningspraksis (Ragnarsøn, 2021)

Litteratur

Ballangrud, T. P. (2019). Å utnytte eller anvende teknologi [UiO]. Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70364/1/--utnytte-eller-anvende-teknologi---Masteroppgave-i-pedagogikk---V-ren-2019---Thea-Pedersen-Ballangrud.pdf

Nøkleby, H., Berg, R. C., Muller, A. E. & Ames, H. M. R. (2021). Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helsse: en hurtigoversikt. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/konsekvenser-av-covid-19-pa-barn-og-unges-liv-og-helse-rapport-2021.pdf

Ragnarsøn, M. (2021). Organisasjonslæring i barneskolen: En casestudie av digital kompetanse og undervisning etter covid-19 hjemmeskolen [Høgskolen i Molde]. Molde. https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/2779862/master_ragnarson.pdf?sequence=1