Teknologi har transformert samfunnet

De fleste vil nok være enig i at teknologi har transformert samfunnet vi lever i, ikke bare i dag, men opp gjennom tidene. Ser vi i nær fortid har både datamaskinen og mobilen transformert vår kommunikasjon. Ingen kan i dag se for seg en jobbsituasjon uten e-post, eller en verden uten Vips. Det er få om ingen som vil tilbake til lineærTV. Vi sender gjerne en melding heller enn å snakke med hverandre, og ungdommen avtaler hvor festen skal foregå lørdag ettermiddag på Snap. Samfunnet er så endret bare på et par-tre tiår at det er lettere å påpeke det bestandige enn det som er endret. Bestandig som eksempelvis skole og undervisning. Selv de mest konservative som ikke mener at teknologi er transformativ skriver at «Man ser lite, om noe, til undervisning forstått som transformasjon eller disrupsjon.» (Grepperud, 2021, s. 60)

Disrupsjon stammer fra det engelske ordet ‘disruption’ og blir forstått som; forstyrrelse, omveltning eller oppløsning. (Digital) Disrupsjon er en betingende faktor for (digital) transformasjon, forstått som en grunnleggende og omfattende endring. Ofte snakkes det om både digital disrupsjon og transformasjon. For at det skal skje disrupsjon og videre transformasjon må det foreligge drivere som fører til dette. Laterza et al. (2020) peker på at digital transformasjon både kan ha økonomiske og sosiale verdier som drivere. La oss ta sosiale verdier som drivere. Sosiale verdier er egenskaper, holdninger og standarder som individer og grupper, eksempelvis lærere, bruker for å lede sine handlinger. Altså det som leder læreres handlinger er egenskaper, holdninger og standarder. Og når disse ikke ser nytten, eller får bruke tid på å lære seg teknologien vil de ikke kunne utnytte teknologien godt nok i læringsarbeidet med elever - og da blir det ikke disrupsjon og transformasjon som ellers i samfunnet.

La oss se på et felt teknologien virkelig kan transformere: spesialpedagogikk. Vi kan ta en enkel diagnose som dysleksi. Dyslektikere har slitt med å komme videre i skoleløpet på grunn av sine utfordringer (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/da-marianne-sa-fagene-matte-hun-slutte-pa-studiet-urettferdig/15231925/). Her på Høgskolen i Østfold har vi et levende eksempel på at dysleksi ikke er noen hindring når teknologien brukes: Magnus Nohr er dyslektiker, men også førstelektor. Dette var ingen selvfølge. Sjekk ut hans YouTube kanal https://www.youtube.com/user/magnusnohr/videos.

Programvare som endrer læringsarbeidet og læregleden

Vi har i dag så mange verktøy dyslektikere kan bruke. Eksempelvis Office Lens - En gratis App fra Microsoft med OCR (tegngjenkjenning) og Talesyntese

Vi voksne sammenligner dessverre lett vår egen skolegang med elevenes og glemmer da glatt alt som har skjedd i mellomtiden. Verden er helt ny, uansett hvor mye vi ønsker det vil vi ALDRI forstå den verden barna i dag lever. Vi kan ikke med våres villeste fantasi klare å sette oss inn i hvordan det er å leve som barn i en så digital verden hvor alle er på 24/7. Distuptiv teknologi har endret hverdagen og bør endre skolens læringsmiljø fordi elevenes læringsmuligheter er mye større i dag enn bare noen tiår tilbake. Sjekk hva elever med dysleksi sier om mobilen i klasserommet

I dag gjør vi ting på en annen måte fordi vi har datamaskiner. Vi bør påse at skolen blir transformert på lik linje med samfunnet rundt oss for det gagner elvenes læring. Det betyr ikke at vi skal bruke teknologi hele tiden, det er nettopp det som mange misforstår. Vi skal bruke teknologi når den egner seg og derfor må vi vite hva som rører seg i markedet og vi må i det minste vite hva vi allerede har. Altså kunne det vi allerede har i klasserommet som Office-pakka, eller alle Google appene, eller appene som finnes på iPaden.

Spillverden er full av læringsmuligheter

Et annet eksempel på ting skolen i liten grad jobber med er spill, selv om spill og spillsjanger er nevnt i læreplanen og er en av verdens største industrier. Vi snakker ikke da nødvendigvis om WOW, Cod og CS som er populære spill, men vi har også «novellespill» som er interaktiv litteratur og fag som KRLE, historie og samfunnsfag kan berikes. Dette er korte små vakre spill som gjerne setter vanskelige tema på dagsorden.

I dag står vi dessverre i den situasjonen at voksne eksempelvis vet at barnet har spilt 4 timer, men ingen ting om hva det har opplevd. Voksne teller timer i stede for å interessere seg for hva barnet gjør og kan. Kvantitet blir målt, ikke kvalitet. Barnet vet kanskje ikke at det har gått så lang tid, fordi det har hatt det så gøy at en har helt glemt tiden. Det har kanskje vært i middelalderen og kjenner bedre til føydalsamfunnet enn deg, eller det har lært om tungtvann på Rukan under 2.verdenskrig. Det har kanskje også ledet 20 mennesker i et guild. Men det vet ikke vi voksne for det er svært få av oss som kjenner til hvilke ferdigheter eller kunnskap barna besitter – de gamer jo bare! Dataspill har fått et elendig rykte blant foreldre, og besteforeldre, og det kan vi takke media for. For mye av alt vil alltid være feil. Begrenset og sammen med voksne kan også digitale spill være bra.

Barn som gamer har bedre husk: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/766EBv/ny-studie-barn-som-gamer-har-bedre-husk

Gaming gir viktig kompetanse: https://www.nho.no/tema/kompetanse-og-utdanning/gaming-gir-viktig-kompetanse/

Reflekter sammen i spillet

Man møter barna på egen banehalvdel i spill, men ikke på samme måte som barnet er vant til. Før man tar i bruk spill i skolen må man ha en forventningsavklaring både for voksne og barn. Mange voksne tror at spillet i seg selv skal lære elevene noe. De tror gjerne at det er spillet som skal gjøre jobben for dem. Målet er ikke spillet, men de refleksjonene spillet kan føre til eller den litteraturopplevelsen et spill kan være. Gamere er vant til å nå målet, de må omstille seg til skolsk bruk av spill. I skolen skal man ikke 'runde spillet'.

Ulike måter å bruke spill

Spillet må jobbes med både i forkant og i etterkant. Gjennom å diskuter spill, og spille sammen, kan man få til en litterære samtaler om interaktive tekster. Eller det kan gjøres en litteraturanalyse av spill. Spill dekker enormt mange tema (se listen under) så spillpedagogene har laget en database for lærere slik at de kan få overblikk. Og UiS har laget en spillveileder for lærere. Og vil du ikke sette alle til å spille kan du jo gjøre en spillkino, se spill sammen og diskutere valg sammen.

Les eventuelt mer på Statped https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/spill-i-skolen/digitale-spill-i-skolen/spill-som-litteratur-og-tekstproduksjon/

Eksempler:

Norskfaglig: https://store.steampowered.com/app/1624540/Storyteller/

Samfunnsfag: https://hypergames.no/byen/webgl/

Falske nyheter https://www.spillpedagogbanken.no/?p=5643

2.verdenskrig https://paintbucket.de/en/games

KRLE og etikk https://www.spillpedagogbanken.no/?p=1716 «The Walking Dead»

Kunst og håndverk, medieundervisning, estetiske verdier «Embracelet» https://www.gamer.no/produkter/embracelet/313523

Språk https://www.spillpedagogbanken.no/?p=1745

Litteratur

Laterza, V., Tømte, C., & Pinheiro, R. (2020). Digital transformations with “Nordic characteristics”? Latest trends in the digitalisation of teaching and learning in Nordic higher education. Nordic Journal of Digital Literacy Vol. 15, No. 4, ss. 225- 233. doi:10.18261/issn.1891-943x-2020-04-01

Grepperud, G. (2021). Som å koke suppe på en spiker. Norges Arktiske Universitet.