En del lærere planlegger undervisning med utgangspunkt i hvilke tema det er de holder på med nå: Hva skal jeg gjøre? Hva skal elevene gjøre? Hva skal vi gjøre de neste ukene? Altså en aktivitetsinngang. Læreren tenker gjerne slik: jeg skal snakke om det og det, og det jeg skal vise elevene de og de eksemplene. Elevene skal få skrive en liten oppgave. Man måler i slutten av en slik økt, oppgaven, elevenes kunnskapsnivå, ikke kompetanse.

Når det gjelder fagfornyelsen og kompetansebaserte planer generelt så har denne planleggingen feil fokus, da mister man fokus på hva elevene skal kunne. Fordi her planlegger man hva læreren skal gjøre og ikke for elevenes kompetanse. Denne formen for planlegging vil ikke legge til rette for dybdelæring. Det er smartere å planlegge gjennom hvilken kompetanse er det disse elevene skal vise alternativt kunne noe om. Hva er det de skal kunne gjøre etter endt periode? Hva skal vi gjøre sammen og hva slags erfaringer trenger de? Hva må de delta i? Hva må de øve på? Hva må de gjøre flere ganger for å kunne vise denne kompetansen? Og ikke minst: hvordan skal de vise sin kompetanse? Bør de vise den skriftlig, eller muntlig, og bør alle vise den på samme måte? Alle disse tingene må tas med i læringsdesignet.

Planlegge for elevmedvirkning

Det som angår elevene mye, er hvordan de blir vurdert og på hvilke premisser de blir vurdert. I læringsdesign skal du planlegge for vurdering. Elevene skal være mer med og ha en langt større påvirkningsmulighet på vurdering enn det de har hatt tidligere. Veldig mange av de vurderingssituasjonene elevene har er også en vurdering av skrivekompetansen deres, eller deres muntlige kompetanse, og vi må bli flinkere til å skille på når man vurderer hva. Dette må synes i læringsdesignet, altså hva som faktisk måles og hvordan det skal måles.

Elevenes metakognisjon er viktig i fagfornyelsen

Det krever en del arbeid å snu planleggingen av hva læreren skal gjøre, og at elevene bare skal huske ting, til å planlegge elevenes læring og at elevene skal kunne vise sin kompetanse. Og ikke minst planlegge for at de skal kunne si noe om hvordan de har lært. Elevene skal lære å fortelle: Hvordan du vet du at du har lært? Elevene skal kunne bruke det de har lært i ulike situasjoner, altså overføringsverdien som er et mål med hele fagfornyelsen. Det henger sammen med både kompetansebegrepet og læringsbegrepet. Fag henger sammen i fagfornyelsen og vi må planlegge for og vi må si hvordan ting henger sammen, si noe om overføringsverdien. Det er en sammenheng mellom trinn og fag, og det er jo en vanskelig ting, men også en viktig ting. De sammenhengene må bli tydeligere for elevene enn det de kanskje er i dag. Dette må inn i læringsdesignet.

Hvordan skal dere lede elevene i de nye rollene de er tiltenkt?

Fagfornyelsen legger opp til veldig aktive elever som er selvregulerte og har lyst til å være med å bestemme. Har dere sett det? De er veldig på de elevene som beskrives der. Hvordan skal dere skaffe dere de elevene? Hva skal dere gjøre for å få elevene med? Det kan jo hende at de elevene som allerede går på skolen i dag ikke er helt forberedt på at det ligger noen nye forventninger til dem. Snakk med elevene om hva slags elevrolle vi har nå i dag? Hvilken elevrolle er det vi ønsker oss? Dette må inn i læringsdesignet.