Innhold: Teknikker for brukskvalitet (UX + UU)

For å kunne gjennomføre god og effektiv læring i et teknologirikt læringsmiljø, må du som underviser ha kunnskap om teknikker for brukskvalitet. Ifølge HK-Dir består en slik teknologisk kompetanse både av innsikt i User Experience-design, oftest forkortet til UX-design og innsikt i universell utforming.

Når man lager et digitalt produkt, bør man ha en tanke om hvordan brukeropplevelsen, altså "user experience" (UX), skal være. Det finnes profesjonelle UX-designere som bruker mye tid på å få nettsteder til å fungere optimalt for sluttbrukeren. Du kan lese mer om hva UX-design er hos UX Design institute.

Dersom du lager digitale læringsressurser for elever, bør du ha et øye for design. Er du nettstedsansvarlig bør du også ha innsikt i hva brukere trenger og hvordan de navigerer for å finne det. Hvordan kommuniserer vi med brukerne i form av tekst og illustrasjoner? Mye av dette handler om UX-design.

UX-design er i seg selv ikke lovpålagt. Men det henger tett sammen med noe annet, universell utforming, som derimot er det.

Tilpasset TPACK modell med områdene Pedagogisk bruk, Innhold og Digitale verktøy, som overlapper

Lov, forskrift og standarder

Likestillings- og diskrimineringsIoven

I likestillings- og diskrimineringsloven er det et eget kapittel om universell utforming og individuell tilrettelegging. I § 18. Universell utforming av IKT står følgende:

"Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse."

Med dette betyr det at IKT-løsningene som tilbys elever og studenter skal være universelt utformet.

Forskrift

Nærmere bestemmelser om universell utforming gis i Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften gir blant annet flere detaljer om hvilke typer IKT-løsninger som er omfattet, hvem som skal følge forskriften og forskjellene på kravene til offentlig og privat sektor. I forskriften står det at offentlig sektor skal følge EU-standarden EN 301 549, mens privat sektor skal følge WCAG 2.0.

Privat sektor skal følge 35 suksesskriterier for universell utforming, mens offentlig sektor skal følge 47 suksesskriterier. I tillegg skal alle i offentlig sektor, med unntak av barnehage, grunnskole og videregående opplæring, følge et nytt suksesskriterium om synstolking av video fra 1.2.2024. Når det gjelder utdanningssektoren er det altså bare høyere utdanning (fagskoler, høgskoler og universitet) som må følge det 48. suksesskriteriet.

Du finner en oversikt over dette regelverket her:

Gjeldende regelverk og krav (UU-tilsynet)
Synstolking (UU-tilsynet)

Standarden EN 301 549 (offentlig sektor)

Standarden EN 301 549 peker til den internasjonale standarden WCAG 2.1 (Web Content Accessibility Guidelines). WCAG 2.1 lister opp mange suksesskriterier for universell utforming og gir eksempler i hvordan det kan utføres. Denne standarden er relativt teknisk.

Universell utforming i praksis

Alle som lager innhold på nett, bør kjenne kravene til universell utforming. Her er det snakk om både hva, hvordan og hvorfor. Hva må man gjøre for eksempel i PowerPoint, for å gjøre den universelt utformet? Hvordan gjøres dette i praksis, og hvorfor gjør man det?

Som underviser må du vite hva du må gjøre i verktøyene du arbeider i, samt hvordan og hvorfor du må gjøre disse grepene. Du bør også kjenne til de viktigste kravene til universell utforming av innkjøpte digitale læremidler. Dersom du er nettredaktør på kommunens nettsider, må du vite enda mer om universell utforming - slik at hele nettstedet fungerer slik det skal i henhold til lovkrav. Er du en innkjøper av programvare, bør du også kjenne lovverket godt.

I denne delen modulen skal vi se på hva du som underviser må vite om universell utforming av IKT-løsninger.