I Norge har vi, som vi har sett i denne modulen, en rekke krav til dokumenter og nettsteder. Vi har i gått i dybden på en rekke suksesskriterier som er viktige for undervisere. I tillegg skal vi her liste opp de suksesskriteriene du trenger å vite at gjelder, men som ikke vil bli gjennomgått nærmere.

Flere suksesskriterier fra lovverket

Alle brukere skal kunne:

endre avstander i teksten.
- endre linjeavstanden til minst 1,5 ganger skriftstørrelsen.
- endre avstanden mellom avsnitt til minst 2 ganger skriftstørrelsen.
- endre avstanden mellom bokstaver i blokker av tekst til minst 0,12 ganger skriftstørrelsen.
- endre avstand mellom ord til minst 0,16 ganger skriftstørrelsen.
ha kontroll over innholdet på nettsiden som får fokus med musepeker eller tastatur. De skal kunne avvise eller lukke innhold som kommer til syne uten at man ønsker det, uten å flytte musepekeren eller tastaturfokuset.
skru av tastastursnarveier som består av ett tegn på nettsider der dette er brukt.
ha nok tid til å lese og bruke innhold.
slå av, justere eller forlenge eventuelle (tekniske) tidsavgrensninger dersom de trenger mer tid til å gjennomføre en oppgave.
stoppe, pause eller skjule innhold som beveger seg (animasjoner, film, automatiske oppdateringer), blinker eller ruller.
slippe å oppleve at nettsideinnhold glimter med en frekvens på tre glimt eller mer pr. sekund. Blink over slike terskelverdier skal ikke forekomme på nettsted.
se eller få opplest hva som er tittel på nettsiden oppe i fanen i nettleseren. Disse sidetitlene skal være beskrivende for sidens tema eller formål.
få god hjelp gjennom beskrivende ledetekster, både visuelt og kodemessig, når de fyller ut skjema eller quizer. Fyller de ut noe feil i et skjema, skal de få gode tilbakemeldinger på hva som var feil.
bruke apper på mobiltelefon og nettbrett uten å måtte knipe, sveipe eller zoome. Enkle pekerbevegelser som enkeltklikk, dobbeltklikk og klikke og holde (lange trykk) skal være tilstrekkelig.
få lest opp innholdet på en side på det språket som teksten er skrevet på. Uttalen når man bruker skjermleser kan for eksempel bli engelsk, og ikke norsk, dersom dokumentet er feil innstilt.

Du kan lese mer på UU-tilsynet dersom du får behov for dette.

Et klart og godt språk

I Norge har vi nylig fått en klarspråkparagraf i Språkloven vår. Med klarspråk menes et klart og godt språk, der man har fokus på at budskapet skal nå frem til målgruppen. Her gjelder det å skrive godt i de sjangrene man skriver i, og vite hvem man skriver til. Når man skriver til elever, må man ta hensyn til forkunnskaper, ordforråd og så videre. Man bør være oppmerksom og forsiktig med å bruke forkortelser og innarbeida stammespråk. Når man bruker forkortelser, er det en god huskeregel å forklare hva det står for. Dette er like viktig for en elev som en som er på en ny arbeidsplass.