Kravene til offentlig sektor pr. 1.2.2024 (48 suksesskriterier) er strengere enn til privat sektor (35 suksesskriterier). I tillegg må alle leverandører til det offentlige forholde seg til deres krav. Det vil si at alle forlag som leverer digitale læremidler til grunnopplæringen også er pålagt å følge suksesskriteriene til det offentlige, med unntak av kravet til synstolking av video - der er det gjort unntak for barnehage, grunnskole og videregående skole. Leverer man IKT-produkter til høyere utdanning, må man følge alle de 48 suksesskriteriene, også synstolking av video.

Anskaffelser

Dersom du er i posisjon til å anskaffe nye verktøy, tjenester og læremidler til din skole, bør du vite hva du kan kreve av leverandøren, for eksempel lærebokforlagene. Selv om leverandøren sier at verktøyene er universelt utformede, trenger ikke dette bety at det i praksis er det. Regelverket er komplisert, og mange utviklere vet ikke alltid hvordan de skal løse kravene.

Det du kan spørre om eller sjekke selv, er blant annet om:

det går an å navigere med tastatur.
det går an å bruke skjermleser.
alle videoer eller lydfiler er tekstede - eller at det finnes fullverdige tekstalternativer.
elever som leser tekstalternativer ikke går glipp av viktig informasjon som tonefall (ironi), latter, bakgrunnsmusikk og annet som har betydning for forståelsen.
tekst er formatert som tekst, ikke som bilder.
alle bilder har alternativ tekst.
farge ikke er brukt som meningsbærere, uten støtte av ord eller symboler.
teksten mulig å forstørre.
produktet er mulig å bruke både i horisontal og vertikal visning.
det er lett enkelt å se hva som er lenker i teksten

Dersom du skal undersøke om noe er universelt utformet, kan du følge rådene ovenfor. Du kan se ytterligere punkter på UU-tilsynets side Sjekk nettstedet ditt selv.

Still spørsmål og krav til leverandøren, slik at de utvikler tjenesten videre dersom den ikke tilfredsstiller kravene. Det er din arbeidsgiver, for eksempel kommunen eller fylkeskommunen, som får dagbøtene dersom leverandøren ikke har levert et godt nok produkt.

Egenutviklede læremidler

Dersom du anskaffer et verktøy der du som lærer kan produsere et læremiddel, skal sluttproduktet ditt også være universelt utformet. Noen verktøy er kanskje universelt utformet i seg selv, men det betyr ikke at det du lager i verktøyet blir det. Lager du interaktive oppgaver som ikke kan brukes med tastatur, eller komplekse animasjoner som ikke har alternativ tekst, vil dette være brudd på lovverket.

Et eksempel på verktøy der man kan lage interaktive oppgaver er H5P og Geni.ally. Disse verktøyene har mange fine oppgavetyper, men de har også oppgavetyper som krever at man kan bruke mus eller at man har godt syn. Dersom man må klikke på punkter i et bilde (hotspot) eller dra og slippe elementer fra et sted til et annet (drag-and-drop), må det lages alternative løsninger til disse oppgaven. Det er et lovbrudd å legge opp til oppgavetyper som ikke er universelt utformet og som ikke har gode, alternative oppgavetyper ved siden av. Her må man altså tenke gjennom hva læringsmålene med oppgaven er og hvordan det kan kompenseres for dette i en alternativ oppgavetype.

Reflektér

Hva er den beste løsningen?
- Oppgavetyper som alle elever kan bruke?
- Eller oppgavetyper som har alternativer for de som for eksempel ikke ser eller kan bruke mus?
Er universell utforming med én og samme løsning for alle alltid svaret, eller kan man tenke individuell tilpasning i større grad? Hva om FEIDE-påloggingen kunne lagre elevens preferanser, at man for eksempel ønsker tegnspråk, teksting for hørselshemmede, synstolking av video og så videre. Slike løsninger finnes hos noen få leverandører i dag.