"Informasjonskompetanse er ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når det er nødvendig å skaffe mer informasjon og til å fremskaffe og bruke denne informasjonen på en effektiv og etisk måte." (https://snl.no/informasjonskompetanse)

Det sier seg selv at jo mer tilgjengelig og mindre regulert informasjonskildene er, jo mer krever det av både lærere, elever og studenter å tilegne seg denne kompetansen. Vi trenger å vite hvor og hvordan vi finner egnet og pålitelig informasjon, og vi trenger evnen til å vurdere når vi skal bruke den. I det teknologirike klasserommet der de fleste elever har sin egen digitale enhet, viser det seg at det er en overvekt av individuelt arbeid i forhold til andre arbeidsformer som gruppearbeid og helklasseundervisning. Dette er beskrevet i en forskningsrapport utarbeidet av FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo, der det også konkluderes med at elevene i det selvstendige arbeidet ofte "får velge kilder og ressurser selv", og at de "mestrer i varierende grad å arbeide med såpass stor grad av frihet" (Gilje m.fl., 2020, s. 6). Som undervisere må vi derfor modellere og veilede elever i informasjonssøk, kildebruk og kritisk vurdering av kilder. For å kunne gjøre det, må vi selv ha grunnleggende informasjonskompetanse.

Kunnskap og ferdigheter om hvordan og hvor man finner og til slutt bruker informasjon, har man bruk for hele livet. Man trenger en godt balansert informasjonsmengde fra både trykte kilder og digitale ressurser. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er viktige ferdigheter.

Informasjonskompetansebegrepet kan også ses i sammenheng med skolens danningsoppdrag. I danningsbegrepet ligger innvielse i kultur, samfunn og tradisjon. Et dannet menneske er myndig og skapende, men også grenseoverskridende i forhold til overlevert kunnskap og kulturarv. Dette handler om at mennesket som deltaker i samfunnet må være problemløsende og gjøre bevisste valg. For å kunne dette må man ha vilje til å undersøke temaer, fagområder og problemstillinger, samt evnen til refleksjon over normer og verdier.

De sentrale læringsmålene i arbeidet med informasjonskompetanse er å kunne undersøke en problemstilling, velge ut tekst og informasjon for så å vurdere kildene kritisk. Den informasjonen som man finner må tas i bruk i egen kunnskapsdanning, samtidig som at informasjonskildene skal nyttes på en etisk forsvarlig måte. Oppøving av kreativitet og selvstendig tenkning er derfor også viktige element i informasjonskompetanse, som det er i arbeid med danning i skolen.

Kilder

Gilje, Ø., Bjerke, Å. & Thuen, F. (2020). Gode eksempler på praksis. Undervisning i en-til-en-klasserommet. (FIKS Rapport). https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/digitalisering-i-skolen%20%28tidligere%20versjon%29/gepp-rapport--undervisning-i-en-til-en-klasseromme/gepp-rapport_15.05.20_fiks.pdf

Gjersdal, Aud: informasjonskompetanse i Store norske leksikon på snl.no. https://snl.no/informasjonskompetanse