Hvor har du det fra?

Hvor har du det fra? Dette er et godt utgangsspørsmål når man skal jobbe med kildekritikk og kritisk refleksjon. Det handler direkte om hvor man har funnet informasjonen og indirkekte om hvem som står bak informasjonen.

Tenk over; hvorfor er det viktig å vite hvem som står bak informasjonen?

Det finnes enorme mengder informasjon på Internett, og utfordringene blir større for den enkelte når det gjelder å vurdere om informasjonen man finner er troverdig. Før i tiden kunne man slå opp i et leksikon og finne ett svar, i dag får man tusenvis av treff. I leksikonet var informasjonen skrevet av en fagperson, på Internett er alle redaktører. Det betyr ikke at leksikon nødvendigvis er mer troverdig enn Internett, men hvordan skal vi kunne vurdere den informasjonen vi finner?

De fleste har hørt at vi skal være kildekritiske, men overraskende mange mangler nødvendige ferdigheter. Når man spør hva man skal gjøre svarer de ofte at man skal bruke og sammenligne flere kilder, men de har ingen gode strategier for hvordan dette skal gjøres i praksis. Det kan virke som om «det ser profesjonelt ut» eller «det ser dyrt ut» ofte er måten mange vurderer om en kilde er god eller ikke – og det er en veldig dårlig strategi.

Kildekritikk kan vi dele inn i to hovedområder;

Arbeide med kilder, f.eks. sitere og referere til originalkilder, tolke informasjonen man finner
Utøve kritisk refleksjon, f.eks. bruke et rammeverk som TONE (som vi kommer tilbake til om litt i modulen) for å vurdere om informasjonen er troverdig (T), objektiv (O), nøyaktig (N) og egnet (E).

Hva betyr dette for deg og din rolle som profesjonell lærer?

Mange elever har ikke noe stort forhold til kildekritikk og det å bruke rammeverk som TONE som en del av sin praksis. Noen bruker de første resultatene de får fram i søk, andre vurderer mer hvilke kilder de skal benytte. De kan ha egne metoder å vurdere kilder på; de undersøker hvem forfatteren er – og har en tendens til å stole på autoriteter og kjente merkevarer (eks SNL, NRK, WHO osv). I slike tilfeller vil de ofte prøve å finne innhold som er samsvarende – finne konsensus, f.eks. blant forskere. Dette er en måte å sortere det de mener er gyldig som troverdig informasjon basert på hvem som er forfatter. Andre vil undersøke innholdet av informasjonen uten å ta hensyn til hvem som står bak – og sjekke om flere mener det samme. I andre tilfeller vil de søke etter informasjon som bekrefter det de selv mener eller antar. De vil ofte betrakte reklame som lite objektivt, og mange tar hensyn til publiseringsdato og hva slags nettsted informasjonen befinner seg på. Å være kildekritisk er vanskelig, og blir ytterligere problematisert gjennom personalisering.

Noen lenker om kildekritikk: