For at elever skal kunne skrive gode fagtekster må de være god på informasjonskompetanse. De må finne ut hva slags informasjonsbehov de har; hvilket fag og tema, hvor omfattende oppgaven er, hvor de bør søke etter informasjon og så videre. Hva slags informasjon man trenger er også fagavhengig - det er naturlig å tenke seg at ulike fag krever at man finner informasjon på andre sider enn andre fag, og at man ikke alltid bare kan bruke en søkemotor i arbeidet.

Tenk over: Hvordan jobber du med å introdusere kildekritikk for dine elever, i dine fag?

Mange tenker at man alltid skal arbeide med kildekritikk når man skal finne informasjon på nett, men er det alltid fornuftig? Hvis du skal finne informasjon om planetene i solsystemet; tror du at informasjonen elevene finner vil skille seg mye fra hverandre på ulike nettsider? Hvis informasjonen er helt lik så er det ikke sikkert at elevene forstår hvorfor de må sjekke på flere sider. Hvis man derimot skal søke informasjon om årsaker til og konsekvenser av global oppvarming, blir det kanskje tydeligere for dem at det er viktig med kildekritikk gjennom å se flere nettsider som gir ulik type informasjon. Du må derfor vurdere i hvilke tilfeller du mener at kildekritikken gir mening. For å si det enkelt; hvor mange nettsider bør du se på for å sjekke hva som er hovedstaden i Norge?

TONE - en huskeliste for kildekritisk refleksjon

TONE står for fire nøkkelord som kan brukes som en sjekkliste for kildekritikk:

Troverdig: Stoler du på kilden?
Objektiv: Er kilden nøytral, eller finnes det en agenda?
Nøyaktig: Er kilden oversiktlig og velskrevet, ser du hvem som står bak og når den ble publisert?
Egnet: Er informasjonen relevant for det du trenger?

Filmen under er en introduksjon til TONE som gjerne kan vises i klasserommet:

Laget av Even Sandvold Roland, Tonje Thilesen for NDLA

Les også NDLA sin fagtekst om TONE som går nærmere inn på nøkkelordene.

Forslag til øvelser til klasserommet

Noe av det som er viktig med kildekritikk er å vite hvem som er forfatter - hvem skal du stole på? Mange leser ukritisk, og uten å tenke på hvem som står bak informasjonen. Be elevene lete etter informasjon om temaer som trening, slanking og kosthold på nett - og rangere kildene etter hvem de mener er mest og minst troverdig. Du kan også lage et utvalg av kilder på forhånd, for å synliggjøre ulike agendaer.
Når vi søker etter informasjon kan det være at vi får mange forskjellige svar, på samme måte som politiet vil få mange versjoner når de avhører vitner i en kriminalsak. Det handler om å forstå at historien ikke har et fasitsvar - det er mange versjoner av historien, avhengig av hvem som forteller. Vi må derfor vite noe om forfatter (vitne) fordi de kan ha en egen agenda - de ønsker å fortelle noe. Vi må kunne finne bevis for at det de forteller er korrekt og nøyaktig - og vi må vurdere om informasjonen vi får er til noen nytte for oss.

Oppgaven under er hentet fra iktplan.no. I timen leser man først historien, deretter diskuterer man spørsmålene. I for- eller etterkant av dette arbeidet bør elevene introduseres for rammeverket TONE, slik at de får en strategi for å arbeide med kildekritikk.

I tankene rev rektor seg i håret. Det var det samme på denne tiden hvert år. Ikke før det var kommet nok snø, så var det noen som ikke kunne stå imot fristelsen og kaste snøball på andre – og så ble det en regelrett snøballkrig før man visste ordet av det.

Alle visste det var i strid med reglementet, og nå var det hovedprioritet å finne ut hvem som hadde startet snøballkrigen. Rektor visste det ikke var noen enkel oppgave, men hadde bedt alle som var ute i det store friminuttet om å skrive ned hva de hadde sett – både elever og lærere.

Etter en kjapp gjennomlesing av de første arkene kunne rektor bare konstatere at det var stor uenighet om hvem det var som hadde kastet den første snøballen.

Forslag til diskusjonsspørsmål

Hvorfor tror dere det er ulik oppfatning av hva som skjedde? Tror dere at grunnen er at noen lyver om hva som skjedde? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva slags personer tror dere har vært til stede (venner, uvenner, godt/lite kjente, voksne, barn) – og vil det ha noen betydning for hva de rapporterer til rektor – i så fall hvorfor?
Hvordan skal man avgjøre hvilken historie man skal tro og hvilken man ikke skal tro? Tenk over: Hva er det som gjør at folk husker forskjellig? Kan det være at noen har interesse av at en elev blir pekt ut framfor en annen elev – i så fall hvem?
Kan måten man forteller hva som skjedde si noe om hvor sannsynlig det er at historien er riktig – hvordan? Endrer slike fortellinger seg over tid – hva kan i så fall være grunnen til dette?
Hvilke andre ting, utover det som blir fortalt, kan brukes for å styrke/svekke det som blir sagt? På samme måte kan man si at man må jobbe med (historiske) kilder – man kan ikke uten videre tro at det som står skrevet er en helt riktig gjengivelse av hva som faktisk har skjedd.
Hvordan vil dere oppsummere det dere nå har lært om kildekritikk basert på spørsmålene over?

Tips til andre ressurser

Videoen under om kildekritisk refleksjon er laget av Senter for IKT i utdanningen til bruk i klasserommet: