Filterbobler og ekkokamre har det til felles at de avgrenser og snevrer horisonten vår, og forsterker de holdningene og det verdensbildet vi allerede har. De to begrepene brukes ofte som metaforer på ensretting og polarisering av samfunnsdebatten, men de er også reelle fenomener som oppstår gjennom algoritmer i søkemotorer, nettsider og sosiale medier. Feilaktig informasjon som forsterkes gjennom disse mekanismene er åpenbart en stor samfunnsutfordring. Som lærere har vi et ansvar for å utdanne ansvarlige digitale medborgere som er klar over at dette skjer, og kan bruke kunnskap og kritisk refleksjon til å navigere på nett og i sosiale medier.

Filterbobler

"En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren." (SNL)

Begrepet ble kjent gjennom boken The Filter Bubble, skrevet av aktivisten og skribenten Eli Pariser i 2011. Fenomenet oppstår når søkemotorer bruker algoritmer for å filtrere søkene dine basert på det brukerprofilen din eller klikkevanene dine forteller om deg. Dermed kan trefflisten tilpasses slik at den gir mer av det algoritmen definerer som relevant for hver enkelt. Det er flere grunner til hvorfor dette er problematisk.

Ted-videoen under handler om hvordan store teknologiselskaper styrer både hva vi får se og hvordan de tilrettelegger for at vi skal bli lenger på ulike typer nettsider - kort sagt hvordan de kontrollerer millioner av mennesker gjennom sine algoritmer. Videoen kan også sees på YouTube, hvor man kan sette undertitler til automatisk oversetting til norsk (velg teksting/firkant i nedre høyre hjørne, innstillinger/tannhjul, teksting, oversett automatisk, norsk).

Ekkokamre

Begrepet brukes om lukkede rom eller områder på internett der likesinnede brukere samles og forsterker hverandres oppfatninger, holdninger og meninger. Dermed blir ikke brukerne utfordret eller oppfordret til å finne nye sannheter, men får bare bekreftet det de allerede tror og mener. Se videoen under for å få en kort definisjon fra utdanningsforsker Marte Blikstad-Balas:

Misinformasjon og desinformasjon

For å lære trenger vi informasjon. Å finne rett, riktig og god informasjon er dessverre en utfordring i dag. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er de viktigste ferdighetene vi må ha i en verden som svømmer over av informasjon, falske nyheter, alternative fakta og falske anklager.

Misinformasjon er falsk eller misvisende informasjon, enten det er utilsiktede eller tilsiktede faktafeil, som for eksempel uverifiserte rykter, overdrevne eller mangelfulle påstander, konspirasjonsteorier eller satire og parodier som feilaktig oppfattes som fakta.

Desinformasjon er bevisst og målrettet bruk av misinformasjon for å villede og påvirke holdninger og beslutninger, for eksempel for å skape oppslutning om en politisk sak eller forsterke en ideologi.

På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker. Det er enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Nettet er med andre ord et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda?

I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. 14 prosent sa de bevisst hadde delt falske nyheter.

President Donald Trump hadde en tendens til å døpe nyheter for fake news, og hans administrasjon fant på uttrykket alternative facts. Hva falske nyheter og alternative fakta egentlig er, henger ofte sammen med perspektiver i en sak. At CNN er blitt holdt ute i kulden av USAs forhenværende president, og at han kaller nyheter fra denne kanalen for fake news, gjør noe med den offentlige debatten. Vi kan ikke lenger stole på informasjon fra presidenter og nyhetsformidlere, slik vi tidligere har kunnet gjøre i Vesten. Trump bruker termen "Fake news" svært lemfeldig og det kan se ut til at han døper om alt han ikke liker til falske anklager mot han. – Uttrykket er jo blitt veldig godt kjent på kort tid, men samtidig er det blitt ødelagt og vridd på av den amerikanske presidenten. Donald Trump bruker det om ekte nyheter han ikke liker, sier leder for Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

DeepFake

Men det stopper ikke her, dessverre, vi har fått verre ting å bryne oss på. Den aller største faren i dag er deepfake. Det har vært en drøm mediene har hatt lenge å kunne manipulere mennesker på film. Med hjelp av matematikk er dette nå mulig.

Det er ikke hvem som helst som kan avsløre deepfake - med andre ord er det vi vanlige som først vil bli lurt i for eksempel politisk propaganda. Hva denne teknologien kan føre til fikk vi en liten forsmak på i form av en ny DeepFake-app som lovet å kle av kvinner.

Eksempler på Deepfake-videoer:

Hva betyr det for deg i din rolle som profesjonell lærer?

Innhold som blir presentert for oss, og måten det blir presentert på, har konsekvenser for hvordan vi tenker og handler. I forbindelse med valg er det påvist at den informasjonen som blir presentert for brukerne kan føre til at flere eller færre deltar i valg. Det er også påvist at det har forekommet forsøk på bevisst manipulering av valg, både ved folkeavstemningen om Brexit, og i presidentvalget i USA i 2016. Det er altså en direkte sammenheng mellom informasjonskompetanse og kildekritikk, og det å være en kompetent deltager i demokratiet. Skal vi ta læreplanens overordnet del på alvor, og undervise i demokrati og medborgerskap, kommer vi ikke utenom temaene vi har skrevet om ovenfor.

Å være kildekritisk handler ikke kun om man kan stole på kilden eller ikke, altså om det dreier seg om misinformasjon eller desinformasjon - men også å være bevisst at man kan få presentert ensidig informasjon, eller bli manipulert gjennom måten informasjon blir presentert på - noe som kan skje gjennom filterbobler og ekkokamre. Hvordan kan du øve opp elevene i å reflektere kritisk over dette, og over sammenhengen med demokrati og medborgerskap?

Ressurser til klasserommet:

Et godt sted å begynne er Medietilsynet, som har utviklet gode ressurser og undervisningsopplegg: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/skole/kildekritikk-og-falske-nyheter/.
Jan Arve Overland har en veldig fin læringssti på NDLA om fake news som er fin å jobbe med i VGO: https://stier.ndla.no/learningpaths/351/step/2697
Hvordan få til kritisk tenkning? Samtavla er en digital ressurs for nett-basert mikroblogging, utviklet for å støtte og supplere læringssamtaler. Elever som blir undervist med en mer dialogisk pedagogikk, det vil si klasserom der det stilles flere åpne spørsmål og der læreren engasjerer elevene i fagsamtaler, presterer bedre på tvers av skolefag og utvikler ferdigheter som er viktige i det 21 århundre: kritisk tekning, problemløsning og samarbeidsferdigheter.
Tips til øvelse med elevene: La elevene lage sin egen fake news-historie. De skal gjøre den så troverdig som mulig. Hvilke grep må til for å virke overbevisende? Elevene må tenke gjennom hvordan de skal få andre til å tro på sin historie - kanskje bruker man falske referanser (f.eks. viser til en ikke-eksisterende professor), finner bilder tatt fra andre kontekster for å illustrere sitt poeng (som historien om at portugisiske krigsskip inntok norskekysten, og hvor man brukte slike bilder - eller at de "lager" bilder selv) osv.

Kilder:

Orgeret, Kristin Skare; Dvergsdal, Henrik: filterboble i Store norske leksikon på snl.no. https://snl.no/filterboble