Mobbing

Nettvett og digital atferd har vært et viktig fokus i skolen lenge, og vi vet at det foregår mye som er problematisk på digitale arenaer som er tilgjengelige for barn og ungdom. Mobbing, uthenging, og spredning av voldelig eller pornografisk materiale skjer både i og utenfor skoletiden, og er noe vi må forholde oss til i samarbeid med foresatte og andre instanser rundt elevene. Hva kan vi som lærere bidra med i dette arbeidet? Vi kan ikke overvåke eller oppdage alt, men vi kan være tydelige rollemodeller, vise at vi har noe innsikt i hva som foregår på arenaene elevene er på, og legge til rette for etiske refleksjoner. Samtidig kan vi bidra til økt kunnskap om konsekvenser, og om hva man kan gjøre hvis man er utsatt for noe som ikke er greit.

Jodel-appens ikon og slagord: Your city. No filter. No profile. No pressure. Available on the App Store and Google Play.

Det finnes flere gode ressurssider for oss som jobber med barn og ungdom om dette, men i tillegg til å lese seg opp på disse, er det nyttig å gå rett til kilden - ungdommene selv. Spør dem hva som rører seg i sosiale medier, og hvilke apper de bruker. Det dukker stadig opp nye apper og plattformer der ungdom får være "alene" helt til de voksne kommer og bryr seg. Jodel er et eksempel på en app, der man ikke trenger å opprette en profil, men kan kommunisere anonymt med brukere som befinner seg i samme geografiske område. Muligheten til å være anonym frister mange til å tråkke over grenser for god adferd, og appen har ofte vært framme i mediene i forbindelse med mobbesaker, trakassering og hets. Ved Nøtterøy videregående skole gikk rektor ut med en tydelig beskjed etter flere krenkende kommentarer om elever og lærere, der han påpekte at man ikke er anonym for eierne av appen, og heller ikke for politiet, som kan bruke IP-adresser for å etterforske lovbrudd. Barn og ungdom er ikke alltid klar over de juridiske aspektene ved å bryte normer og regler på nett, og det å informere om konsekvenser av krenkende atferd kan virke preventivt. I tillegg er det viktig å vise at vi følger med, og bryr oss, slik at elevene forteller om det hvis de blir utsatt for krenkelser.

Netthat

Mobbing av enkeltpersoner er en utfordring, men grupper av mennesker som blir utsatt for hets og hatytringer på nett er også et samfunnsproblem og et problem for demokratiet. Skolen skal jobbe for inkludering og mangfold. Elever som tilhører en minoritet, enten på grunn av hudfarge, religion, nasjonalitet eller seksualitet, vil være sårbare for krenkende ytringer på nett. Dette henger tett sammen med demokrati og medborgerskap, og skolen har et mandat til å sette fokus på dette i klasserommet og skape et forum der elever kan lære om og snakke om temaet.

God debattkultur og saklig argumentasjon og diskusjon er noe vi må modellere, selv om det finnes nok av det motsatte i det offentlige ordskiftet. Det er ofte voksne deltagere i kommentarfeltene som står for de verste eksemplene på dårlig digital atferd. Det går an å vise fram eksempler som utgangspunkt for refleksjon og bevisstgjøring. Hvor går grensen mellom ulovlige hatytringer og ufin språkbruk? Er alt greit så lenge man ikke bryter loven? Hva begrenser ytringsfriheten? Hvordan bruker man sin stemme på en effektiv måte hvis man ønsker å bidra i samfunnsdebatten?

Skolen har ansvar for å lære opp elever i digital dømmekraft, noe som innebærer å vise hensyn til andre på sosiale medier, og være bevisst språkbruk i digital samhandling. Lærere kan legge til rette for etiske refleksjoner om ulike problemstillinger, og modellere god opptreden.

På nettsidene til Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) finnes ressurser for lærere som vil jobbe med denne tematikken i klasserommet. Se for eksempel igjennom denne, som er rettet mot elever på videregående: https://dembra.no. Dembra finansieres av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og tilbyr også kompetanseutvikling og veiledning for skoler.

Medietilsynet har også flere undervisningsopplegg og samtaleverktøy tilpasset forskjellige trinn, som kan være gode verktøy å bruke i klasserommet for å belyse ulike problemstillinger knyttet til atferd på nett: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/skole/undervisnings--og-samtaleverktoy-om-netthat/

Eksempler fra media eller erfaringer barn og unge har hatt rundt dette temaet, kan selvfølgelig være vanskelig for noen elever å snakke om. At det er vanskelig betyr ikke at vi ikke skal gjøre det, men vi må vurdere hva som er hensiktsmessig i eget klasserom, og være varsomme med innhold som kan oppleves støtende. Det er greit å advare elevene på forhånd, så de selv kan velge om de trenger skjerming.

Spørsmål til refleksjon

En ting er å jobbe målrettet mot digital mobbing og netthat som en del av undervisningen knyttet til folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap - men det kan også oppstå situasjoner i klasserommet som vi må forholde oss til umiddelbart, og følge opp i etterkant. Kanskje blir du vitne til digital mobbing, eller en elev forteller deg om det. Kanskje du observerer eller overhører noe som gjør at du blir bekymret. Kanskje det ikke alltid er lett å vite om du skal reagere. Har din skole rutiner for hvordan du som lærer kan håndtere dette? Er det en samtale dere har hatt i profesjonsfellesskapet? Hvis ikke, er det kanskje noe du kan ta initiativ til?

Hvordan kan du integrere samtaler om nettvett og digital atferd i undervisningen din?
Hva gjør du når det oppstår en situasjon der du observerer at elever utfører eller blir utsatt for krenkelser på nett?
Hva gjør du hvis elever forteller deg at de vet at medelever er inne på nettsider der det foregår radikalisering eller deling av ekstreme ytringer?
Hvor lav skal terskelen være for hva du skal reagere på av innhold?

Ressurser