I filmen under forklarer Eivind Rogne (HVL) hva opphavsrett og åndsverk er, og han setter det i en digital kontekst.

Man får opphavsrett til alt man skaper, enten man skriver, fotograferer, framfører noe eller lignende. Rettighetene oppstår automatisk for alle som skaper noe gjennom sin egeninnsats, så i det øyeblikket du har tatt et bilde med kameraet ditt så har du opphavsrett til bildet. Det betyr at opphavsretten alltid er knyttet til mennesker, selv om man kanskje i framtiden kan se for seg at opphavsrett også vil bli knyttet til produkter laget av maskiner. I dag brukes programmer med kunstig intelligens til å produsere alt fra matoppskrifter til nyhetssaker automatisk basert på innhentet informasjon, og det kan være vanskelig å se om teksten er skrevet av et menneske eller en maskin.

Opphavsretten oppstår når en ide er konkretisert, men det spiller ingen rolle om verket er offentlig tilgjengelig eller ikke. Man kan derfor ha et manuskript i skuffen eller et bilde lagret kun på sin egen datamaskin, men man har fortsatt opphavsrett til verkene.

Opphavsrett er eneretten som skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk får til å fremstille eksemplarer av det, og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Opphavsrett reguleres i Norge av åndsverkloven. (wikipedia)

Noen ganger kan lærere, kanskje uten grunn, ha dårlig samvittighet for at de bryter opphavsretten. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva opphavsretten praktisk betyr og hvordan opphavsretten skal praktiseres. Vi ønsker å klarlegge hvilke regler som faktisk gjelder for lærere i norske klasserom.

Opphavsrett kan være komplisert å forstå, men under er noen nøkkelord man bør kunne. Les mer om dem her: Kopinor - Opphavsrett på 1-2-3

Økonomiske rettigheter: Opphaveren har enerett på eksemplarframstilling av verket, og kan kreve vederlag for bruk av det. (§ 3)
Ideelle rettigheter: Opphaveren har rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og til å motsette seg at verket endres eller gjengis på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. (§ 5)
Vernetid: Opphaverens økonomiske enerett varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av vedkommendes dødsår (§ 11).
Sitatrett: Unntak fra åndsverksloven som gir deg mulighet til å bruke korte sitater eller bruddstykker fra et verk uten å kompensere økonomisk for bruken eller innhente samtykke. Du plikter imidlertid å kreditere kilden, og må dessuten vise det opprinnelige verket respekt - i henhold til "god skikk". Les mer om sitatrett og låneregler her: NDLA - Om sitatretten

Åndsverk

Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm. kvalifiserer ikke til vern. Minimumskrav er skapende innsats – og verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Det er vanskelig å sette en grense for hva som har verkshøyde – det som noen oppfatter som kunst, oppfattes ikke slik av andre.

Det er også mye som ikke er vernet; ideer, kunnskap og metoder, fakta (f.eks. kartkoordinater) og offentlig informasjon er for eksempel ikke vernet av åndsverksloven. Det er heller ingen nyhetskrav eller kvalitetskrav. Loven verner konkret utforming, ikke det innholdsmessige eller idemessig innholdet. Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettsnotis anbefales, f.eks. «Materialet er vernet etter åndsverkloven». Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med f.eks. Kopinor eller TONO.

Åndsverkloven har en egen bestemmelse om bearbeidede verk som slår fast at den som bearbeider et verk kan få vern for denne nye bearbeidede versjonen, samtidig som den opprinnelige opphavsmannen fremdeles har vernet av sitt verk i behold. Opphavsmannen til det nye bearbeidende verket kan ikke opphavsrettslig råde over dette bearbeidede verket uten samtykke fra innehaveren av opphavsretten til det originale verket. Den "nye" opphavsmannen får kun en selvstendig rett når endringene er så omfattende at det nye verket fremstår som et eget selvstendig verk. En ren sammenstilling, eller såkalt ”mash-up”, av flere originale verk kan neppe sies å være en slik omfattende bearbeiding og endring. En presentasjon laget til bruk i undervisning vil ofte kunne beskrives som et slikt bearbeidet verk, og vil nok i mange tilfeller befinne seg i et landskap mellom mash-up og selvstendig verk. Det vil uansett være viktig å kreditere opphavsrettslig materiale på en etterrettelig måte, og samtidig være bevisst på deling utenfor klasserommet.

Man kan dessuten bli erstatningsansvarlig hvis man lenker til ulovlig materiale og medvirker til opphavsrettskrenkelser. For å bli erstatningsansvarlig må en i denne sammenheng ha handlet "uforsvarlig", "lastverdig" eller liknende. Den som ikke burde kjenne til at han lenker til materiale som er ulovlig delt vil i utgangspunktet ikke bli erstatningsansvarlig.

Det som er viktig er at Åndsverkloven ikke skiller mellom åpne og lukkede kretser, men mellom det private og det offentlige området. Klasserommet er en slik lukket og privat krets, mens åpne nettsider naturligvis ikke er det.

På neste side skal vi se nærmere på hva dette betyr i praksis for lærere og elever.

Noen aktuelle lenker

Kilder

Åndsverkloven. (2018). Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40