Tilgang på informasjon

Vi har i dag tilgang til all menneskelig kunnskap bare ved å sitte på en kaffebar med en smarttelefon. Mengden informasjon vi har tilgang til på nett har økt eksponentielt, og vi har nå tilgang til mer informasjon enn noen gang tidligere i historien. Samtidig blir stadig mer informasjon utdatert eller foreldet. Vi trenger ikke lenger pugge informasjon i tilfelle vi får bruk for den, vi kan søke den opp når vi trenger den. Dette endrer hele vårt syn på hva kunnskap er.

Om sosiale medier har bevist noe, så er det at vi mennesker er godtroende. Hvis noe står skrevet på nettet, og særlig hvis venner av oss deler det, tror vi på det. Vi kan søke oss frem til en rekke sider om hva det måtte være, på noen sekunder, men det er mye som tyder på at mange ikke evner å vurdere hvilke kilder som er best egnet og mest troverdige i ulike situasjoner. Den klare tendensen er at vi stoler på det som «ser troverdig ut». Oxford Internet Institute’s Computational Propaganda Research Project så i 2015-2017 nærmere på informasjon spredd i sosiale medier i ni forskjellige land, og fant at sosiale medier fremmet løgner, feilinformasjon og propaganda. Dette ble gjort av regjeringer, og enkeltpersoner, og er svært utbredt «supported by Facebook or Twitter ́s algorithms». Den kraftigste formen for digital propaganda er likevel algoritmer og bevisst produksjon av feilinformasjon. Sosiale medier har ofte blitt rost og fremhevet som demokratiserende. Nå er skjer også det motsatte: manipulasjon. Informasjonskompetanse har derfor aldri vært viktigere.

Vi får også stadig nye verktøy som gjør større deler av vårt kognitive arbeid. Når det gjelder tradisjonelt skolearbeid, har vi i dag tekstbehandlingsprogrammer som retter våre skrivefeil, regneark som gjør utregninger for oss, og diagrammer som tegner automatisk. Tekst kan oversettes automatisk, og informasjonskildene er ubegrenset. Kunstig intelligens (KI) kan nå hente ut og presentere informasjon for oss, uten at vi trenger å gjøre noe annet enn å gi nøkkelordene for hva vi er på jakt etter. Det siste eksempelet på dette (2022) er ChatGPT, NRK gjorde et forsøk hvor denne roboten skrev en norskfaglig tekst, for å se om læreren var i stand til å skille på en tekst skrevet av en elev og en tekst skrevet av en robot med kunstig intelligens.

Livslang læring

Blant ferdigheter som etterspørres på arbeidsplassene i dag ligger samarbeid, kommunikasjon og problemløsing høyt. Dette skiller seg mye fra tidligere tider hvor det var formalkunnskap som arbeidsgivere vurderte ved ansettelser.

For å utnytte ny teknologi på best mulig måte kreves det stadig ny opplæring og utdanning av folk som allerede er i jobb. På grunn av de enorme endringsprosessene samfunnet vårt stadig befinner seg i kan vi på ingen måte være sikre på at den kunnskapen, den informasjonen og de ferdighetene vi har i dag, vil vare eller være aktuelle i fremtiden. Utfordringen er at store deler av hva vi lærer i dag av faktakunnskap og ferdigheter, vil bli utdatert. «Å lære å lære» er i dag viktigere enn noen gang, og digital kompetanse er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse
i arbeids- og samfunnslivet.

Dannelsesutvalget (2009) definerte begrepet dannelse ved hjelp av åtte punkter, og hvor tre av dem er spesielt relevante i sammenheng med digital dannelse:

Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjonen på presise og fruktbare måter.
Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved
bruk av bare én linse
Evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode.

De to første punktene er nært knyttet til informasjonskompetanse - å finne og vurdere informasjon kritisk. Det tredje punktet handler om å se seg selv som en del av et globalt kunnskapssamfunn.

I rapporten Future of Jobs 2018 anslo World Economic Forum (WEF) at maskiner og algoritmer vil ta over store deler av oppgaver som gjøres av mennesker i dag. De peker derfor på at det er viktig at den enkelte, virksomheter og myndighetene vektlegger livslang læring fordi den teknologiske utviklingen endrer innhold i jobbene slik at det vil oppstå et massivt behov for opplæring i form av omskolering og oppskolering (upskilling). I 2020 anslo WEF at 40% av dagens arbeidere ville trenge omskolering eller oppskolering innen 5 år.