Du er en produsent!

Dagens private datamaskiner gir oss alle produksjonsmuligheter på linje med medieindustriens. Det betyr at nær sagt alle kan produsere film, lyd og tekst, og har tilgang til å publisere dette offentlig umiddelbart. Det at alle har tilgang på slike maskiner, gjør at det automatisk stilles forventninger om ferdigheter som ikke kommer helt av seg selv.

Å ha kunnskap i å bygge opp og forstå en tekst ved hjelp av bare skrifttegn har vært standard i skolen, men å forstå, bygge opp og kommunisere med en sammensatt tekst er ikke like godt ivaretatt. Ved hjelp av Internett kan vi kommunisere og delta i debatt i det offentlige rom på en måte vi aldri tidligere har kunnet.

Film, lyd og bilde er kraftige medietekster, og å dele slikt av seg selv eller av andre kan ha store konsekvenser. Utfordringene står i kø ved så mange muligheter. For eksempel vil det å opptre i det offentlige rom alltid stille krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og etikette.

Større muligheter for samarbeid og samhandling

Sosiale medier og andre webbaserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Når vi ser på hvordan nye teknologier og nye medier endrer premissene i læringsarbeidet, er det helt nødvendig å forstå hvordan teknologien vi bruker i kommunikasjon, samhandling og samarbeid, fungerer sammen med læreprosessene. Sosiale medier legger til rette for konnektivismens læringsmodell fordi de synliggjør ressurser, kobler oss i nettverk og gjør det mulig å formidle informasjon og kunnskap i ulike formater.

Det er lurt å samarbeide med andre. Når vi diskuterer, oppstår en mulighet for å forstå - et sted mellom oss finnes et riktigere svar, og dette gir rom for læring. Når du og jeg gjør noe sammen, lærer vi begge – vi utvikler oss sammen. Det er slik vi mennesker alltid har utviklet oss. I akademia skal vi lære oss å se etter flere sider av en sak og lære å argumentere for og imot. Når vi samarbeider, må vi bryne oss på hverandre og se ting fra flere sider. Dette lærer oss å se mange sider av en sak og forstå ting bedre. Da utvikles vi som reflekterte mennesker.

Hvilken betydning har dette for din praksis?

Ser vi på slutteksamener i hele skoleløpet, er det bare unntaksvis at sluttvurdering baseres på noe annet enn elevers og studenters kunnskap fremstilt i skriftform, med mindre det er muntlig eller praktisk eksamen. Rettskriving, grammatikk og sjangerøvelser har derfor vært viktig i opplæringen av elever og studenter. Det at vi har gått fra trykt tekst til dataskjerm og Internett, har hatt liten innvirkning på skolens tekster og kommunikasjonsopplæring.

Lærernes sjangerkompetanse i tekster er, ut over noen få tradisjonelle faglige sjangere, faretruende lav (Monitor). For fremtiden er det naturlig og helt nødvendig at det i hele skoleløpet undervises i tekstsjangere som har i seg andre teksttyper, som bilder, lyd og levende bilder. Det er på høy tid at lærere og studenter lærer seg mediefaglig tekstkompetanse. Kunnskap om dette vil gjenspeiles både i formidlingsevnen og studentenes avkoding og forståelse av postmoderne tekster.

Kilder:

Egeberg et al., 2011. Monitor 2011- Skolens digitale tilstand. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/monitor-2011---skolens-digitale-tilstand

Egeberg, Hultin & Berge. 2016. Monitor skole 2016. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/monitor-skole-2016

Hatlevik, Egeberg, Gudmundsdottir, Loftsgarden & Loi. 2011. Monitor skole 2013. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/monitor-skole-2013