I det 21. århundret har teknologien skapt nye muligheter for kommunikasjon som er verbal eller skriftlig, som er visuell eller multimodal, analog og digital - og med større rekkevidde og færre barrierer enn noen gang tidligere. I samtidig kommunikasjon er den aktive prosessen sett på som like viktig som sluttproduktet. Digital dokumentasjon og publisering av uformell kommunikasjon betyr at også dette varer lenger og strekker seg mer utover enn tidligere. Det er viktig for elever på alle fagområder, og i framtidig yrkesliv - uansett hva man jobber med, å kunne kommunisere tydelig og overbevisende med ulikt publikum og ulike temaer.

Kommunikasjon i det 21. århundret kan ha mange ulike former, f.eks. kan en læringsaktivitet bestå i at elever har diskusjoner med andre elever gjennom å bruke videomøteverktøy. I modulen er det ikke fokus på formell samtale i klasserommet - enten ansikt til ansikt eller elektronisk. I stedet er fokuset på aktiviteter som krever at elevene artikulerer sine ideer i permanente former; en presentasjon, en podcast, et dokument, en epost osv. En framføring, f.eks. en debatt, vil også omfattes i denne dimensjonen.

Kommunikasjonskompetanse er svært viktig og regnes som en av 21. århundrets ferdigheter. Gjennom kommunikasjon har kunnskap og ideer blitt delt – og resultert i både nye oppfinnelser og revolusjoner. Teknologien har ført til at kunnskap spres raskere enn noen gang tidligere, og vi har tilgang til eksperter som tidligere var vanskelige å få tak i – i inn- og utland. Siden vi i dag kommuniserer globalt må vi både forholde oss til hvordan vi skal kommunisere (egnet verktøy, språklig framstilling), kulturelle forskjeller (språk, normer, påkledning) og tidsforskjeller.

Oversetterprogram har gjort det enklere å kommunisere med mennesker som bruker andre språk enn vårt eget, selv om det fortsatt er rom for forbedringer (semantisk web og tale-til-tale-syntese er hva man ser for seg kommer for fullt i overskuelig framtid).

Nye tjenester innenfor kunstig intelligens (KI) gir økt verdi, men skaper samtidig utfordringer i skolen. Nå kan slike tjenester skrive tekster på egen hånd, og lærere får utfordringer med å avgjøre hva som er skrevet av en maskin og hva som er skrevet av eleven. Det å skape undervisning og lage oppgaver hvor man kan dra nytte av slike tjenester i læring fører derfor til en omlegging av undervisningspraksis.

I dette eksempelet har ChatGPT skrevet følgende tekst basert på "bestillingen": write short text about 21. century skills in Norwegian:

I 21. århundre er det viktig å ha ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsing, kreativitet, kommunikasjon, samarbeid og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er nødvendige for å møte de komplekse og stadig endrende utfordringene i dagens samfunn og arbeidsliv. Det er også viktig å ha en global forståelse og evne til å lære gjennom livet, for å kunne tilpasse seg nye situasjoner og utvikle seg i tråd med ny teknologi og endringer i samfunnet.

Et annet eksempel er "bestillingen" write short text about the use of AI in education in Norwegian:

AI (kunstig intelligens) kan brukes på ulike måter i utdanning. En mulighet er å bruke AI for å personalisere læringen for den enkelte student, ved å tilpasse læringsopplegget til den enkeltes behov og læringsstil. AI kan også brukes for å gi tilbakemeldinger på studenters prestasjoner og for å hjelpe lærere med å gi mer målrettet undervisning. Det kan også være mulig å bruke AI i form av læringsteknologier, for eksempel ved å tilby interaktive læringsopplegg eller spill. Det er viktig å huske på at AI bare er et verktøy og at den menneskelige læreren fortsatt spiller en avgjørende rolle i utdanningen.

Tenk over: hva slags type læringsaktiviteter kan du bruke i din undervisning for at både du og dine elever kan dra nytte av mulighetene tjenester som ChatGPT gir, samtidig som elevene skal vurderes på hva slags kompetanse de har utviklet og ikke vurderes på hva KI har presentert av informasjon?

Synkron og asynkron kommunikasjon

Synkron kommunikasjon er samhandling i sanntid, både avsender og mottaker må være tilstede samtidig. Eksempler på synkron kommunikasjon er telefonsamtale, chat, videokonferanse, ansikt-til- ansikt-samtale, samskriving – og litt mer sjeldent; røyksignaler. Eksempler på asynkron kommunikasjon er brevpost, epost, tekstmeldinger på mobil, publisering på nett – og litt mer sjeldent; brevdue.

Tenk over; Hva slags type kommunikasjonsverktøy bruker du mest? Tenker du over hva slags type verktøy som vil være mest hensiktsmessig å bruke for ulike kommunikasjonsformål du har (varierer du etter behovet)? Tror du at vi sender for mange meldinger og eposter i dag – bare fordi vi kan? Har vi blitt for avhengige av å følge med på sosiale medier?

Et kommunikasjonssamfunn

Vi har blitt et kommunikasjonssamfunn/informasjonssamfunn, og det sendes enorme mengder epost, tekstmeldinger o.l. hver dag – noe som fører til man til tider nesten drukner i informasjon. Fulle epostbokser og en følelse av at man stadig vekk må sjekke oppdateringer på nett gjør at mange synes det blir mye stress i hverdagen.

Tenk over: Har kommunikasjonsmulighetene fratatt dagens generasjon evnen til å planlegge? Mange ungdommer sier de blir stresset av å følge med på mobil og nett hele tiden. Hvordan er situasjonen for dine elever – tror du at de er stresset eller har de lært seg å også være offline? Hvordan kan du lære dem å balansere hverdagen bedre (ikke behov for å være tilgjengelig eller online hele tiden)?

Med så stor tilgang på informasjon er det viktig å se på kost/nytte av den informasjonen man får. I begynnelsen - når man vet lite - har informasjon stor nytte. Men etter hvert som man får stadig mer informasjon synker nytten. Det er derfor en grense for hvor detaljert man bør bli. Nytten henger tett sammen med vår kognitive evne til å bearbeide informasjon, og det handler om å avklare hva som skal gjøres og hvordan vi skal gjøre det. Det er ikke alltid nødvendig å ha store mengder med veldig presis informasjon for å forstå helheten i en problemstilling. Kanskje vil man trenge mer informasjon etter hvert for å begrunne valgene, men det er ikke all informasjon som har like stor nytteverdi.

Men selv med store mengder detaljert informasjon betyr ikke det at vi tar bedre avgjørelser eller forstår bedre. Sannsynligheten er større for at man mister oversikten og dette hindrer oss i å gjøre endringer. Internett er fullt av unyttig informasjon og blir raskt vår største tidstyv. Store mengder informasjon er kanskje ikke løsningen på det å tenke nytt heller? Grunnen til dette er at vi da heller omorganiserer noe som allerede finnes eller adopterer vedtatte måter å tenke på - det får oss ikke til å tenke nytt. Det er derfor kvaliteten og ikke kvantiteten på informasjon som teller.

Digitale delingsarenaer

I dag har alle mulighet til å dele informasjon med andre på Internett, og det er ulike typer delingsarenaer man kan velge blant – avhengig av type produkt man skal dele. Man merker ofte det man deler med en form for «tag» slik at det blir enklere for andre å søke fram innholdet. Denne «tag’en» kan være hvor et bilde er tatt, hvem som har publisert, type innhold (utdanning, teknologi, helse osv.). Deling av kunnskap er viktig, men det fører til noen utfordringer i forhold til at mengden informasjon blir stor (søkeferdigheter) og at man må validere innholdet man finner (kritisk refleksjon og kildekritikk)

Noen eksempler på delingsarenaer:

Videoer deles på videodelingskanaler som f.eks. YouTube og Vimeo
Presentasjoner deles på f.eks. Slideshare
Bilder deles på f.eks. Instagram og Flickr
Lydfiler deles f.eks. på Soundcloud
Alle typer filer kan deles via lagringstjenester på Internett, f.eks. OneDrive, iCloud, Dropbox, Box o.l.
Mange deler tanker og ideer, eller formidler annet innhold via blogger, forum, wiki’er og sosiale medier

På flere av delingsarenaene kan man få en «embed»- kode (innbyggingskode). Denne kildekoden gjør at man kan vise fram innholdet på f.eks. blogg eller i LMS uten å måtte laste opp filen der (man legger på en måte inn en framviser på eget nettsted som henter innholdet fra delingsarenaen). Elevene vil kunne ha nytte av å bruke sosiale medier, men i skolen er det vanskelig fordi man samtidig skal ivartea personvernet (GDPR).