6.6 Kommunikasjonsverktøy for læring

Det finnes et utall av gratis konferanseverktøy, og de fleste av disse har både chat, bilde og lyd. Man kan dele dokumenter, tekster og lenker i samtalen. Facebook har Messenger, Google har Google Chat, Microsoft har Teams, og det finnes andre mindre applikasjoner. I alle disse har du mulighet til å opprette både chat, gruppesamtaler og telefonmøter. Flere av dem gir deg også mulighet til å dele skrivebordet ditt. Det betyr at du kan vise hva du har på din skjerm, med de andre deltakerne. Flere avanserte konferanseverktøy har også felles tavler der dere kan notere i sanntid, og annotasjonsverktøy for å gå igjennom dokumenter sammen.

Et av de mest brukte verktøyene i dag er chat. Vi har chattet siden Internett kom, og mange husker kanskje IRC og MSN for et par tiår siden. Chat er i utgangspunktet et lite og selvstendig program som kan legges inn og brukes på nettsider. Det er enkelt å bruke og tar liten plass i sin enkleste form, og har av den grunn blitt svært populær. Selv om de fleste chat-applikasjoner er tekstbasert, har mange også nå blitt utvidet med lyd og video. I tillegg kan vi i de fleste programmer bruke emojis for å krydre diskusjonen – i mangel av ekte ansiktsuttrykk. :-) er likestilt med et smilefjes, og det blir ofte automatisk gjort om til et lite smilende ansikt av programvaren. Dette er kulturelle uttrykk som har utviklet seg over år for å gi et ekstra lag til den tekstlige kommunikasjonen.

Å bruke chat i dag er en billig måte å ringe  og skrive meldinger på. Det kan også være en super måte å diskutere faglig på. Ved å diskutere tekstlig vil elevene kunne følge en tankerekke kronologisk. Jeg har ved flere anledninger bedt både studenter og elever om å diskutere en problemstilling i chat. De har da måttet skrive hva de mener, lenke eller henvise til steder som de bygger sine argumenter på, begrunne argumentasjonen sin og be om begrunnelse av andre. Resultatet er at de har kommet til felles konklusjoner eller rett og slett blitt enige om å være uenige. Det er en fin øvelse for å se en sak fra flere sider, lære å argumentere skriftlig, begrunne egne argumenter og vurdere andres argumenter. Når diskusjonen er ferdig, har de en skriftlig argumentasjonsrekke, råmateriale, til en fagtekst. Det er mye lettere å bygge en tekst hvor en har alle argumentene og de bare må sorteres og skrives ut. Chat-meldinger er ofte korte, men blir til gjengjeld mer gjennomarbeidet fordi det det er mer energikrevende å skrive enn å snakke. Dere vurderer hva som skal skrives og tekstene blir mer gjennomtenkt.

Skal samarbeidet foregå asynkront, kan også (diskusjons)forum eller e-post brukes, det tar bare litt lengre tid å argumentere ferdig. E-post fungerer fint til lengre meldinger og drøftinger, og det gir mange fordeler. Elevene kan skrive lengre avsnitt i argumentasjonene i e-post enn i chat. E-post er også lettere å sortere på navn: Hvem som sa hva, og når, kan man enkelt finne ut av. I ettertid kan man følge en tankerekke kronologisk. Alt er digitalt, derfor går ingen av diskusjonspoengene tapt. Videre er e-post hypertekst, og har et rikt tekstlayout som viser både lenker og bilder i teksten. Å drøfte tar tid, derfor kan det være lurt å bruke nettopp e-post til dette. La diskusjonen gå over noen dager, slik at deltakerne kan bruke tid på å finne argumenter og belegg i fagstoff. En faglig diskusjon trenger ofte tid for at argumentasjonsrekkene skal kunne modne.

NB! Uansett hvilket verktøy man benytter seg av og spesielt ved bruk av sosiale medier i opplæringen så må det alltid ta en vurdering rundt GDPR og hva du har og ikke har databehandleravtaler til. Dette har også vært tematisert i tidligere moduler.