Før vi retter blikket mot det profesjonelle fellesskapet, starter vi med grunnmuren, nemlig deg selv. Vi retter blikket mot den enkelte - som jo tross alt er den som sammen med andre, utgjør fellesskapet. La oss se på egen praksis.

Å endre skolen er en langsom prosess, og det er kanskje ikke så dumt? Eller...noen endringer bør være raske, men de store endringene og lange linjene kan godt være litt langsomme. Det er tross alt mennesker vi jobber med, og for foreldrene er barna og deres velferd noe av det viktigste i livet. Da skal vi klare balansere de gode intensjonene om å skape en meningsfull hverdag opp mot en kvalitetssikring av de faglige, pedagogiske og didaktiske valgene vi gjør hver dag. Den eneste faktoren du som lærer har mest kontroll over, er deg selv og dine valg. Så hva er det som skaper en god lærer – drømmelæreren? Det er ingen fasitsvar, men det forskning tyder på er at en lærer som bryr seg om elevene, som er engasjert og som forstår elevenes prestasjoner som en vurdering av egen undervisningspraksis, vil gi elevene bedre muligheter og et større læringsutbytte. Læreren må selvfølgelig også være faglig sterk. Det er i alle fall hevet over enhver tvil at læreren er en viktig person i klasserommet (Hattie, 2009).

Samfunnet endrer seg, men skolen har ikke endret seg like mye. Dagens skole bærer fremdeles preg av å være en etterlevning fra industrisamfunnet, hvor man skulle utdannes til arbeidere – og i mindre grad framtidige entreprenører og samfunnsutviklere. I dag stilles det andre krav, blant annet knyttet til digital kompetanse og det 21. århundrets ferdigheter. Dagens elever skal få mulighet til å utvikle sitt potensiale, og de trenger å få utviklet gode digitale ferdigheter for å klare seg i et stadig mer digitalisert samfunn. I dag blir kunnskap veldig fort foreldet og det kreves oppdatering av kunnskap og kompetanser i et større tempo enn noen gang tidligere. For å klare dette må elever og lærere lære å bruke internett, datamaskiner og annen teknologi (mye vi ikke kjenner enda) "on the go". For å få dette til må disse ferdighetene være på plass (hentet fra den tidligere nevnte NOU 2014:7-rapporten):

Teknologi og læringsutbytte?

Det finnes forskning som bekrefter og forskning som avviser at bruk av teknologi fører til bedre læring. Ofte er faktorene så mange og ulike at det kan være vanskelig å gi noen helt klare svar. Og spørsmålet "Fører teknologi i klasserommet til bedre læring?" er vel egentlig absurd? Teknologi i seg selv "gjør" jo veldig lite. Fører en bok til bedre læring? En globus? En penn? Det er måten det brukes på som KAN føre til bedre læring. Det er, til syvende og sist, læreren det kommer an på når det gjelder elevers læringsutbytte i teknologirike omgivelser (Blikstad-Balas, 2019; Krumsvik, 2013).

En av de første store norske undersøkelsene som undersøkte sammenhengen mellom læringsutbytte og IKT (på videregående skole), kalles SMIL-undersøkelsen (2013). Selv om studien er 10 år gammel, så er det fremdeles en del hovedfunn i den som er aktuelle, den dag i dag. Noen av hovedfunnene peker på at god klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen og at lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte. Den viser også til at behovet for digitalkompetanseheving er stor blant lærerne. Noen lærere lykkes med å bruke IKT i undervisningen og kollegabasert veiledning anbefales slik at erfaringene kan deles.

Videre skrives det i studien at klasseromsobservasjoner viser at hos en del digitalt kompetente lærere er PC-en eller nettbrettet nærmest en «forlenget arm» som de bruker til mye og har med seg overalt. PC-bruk er såpass sammenvevd med hele deres lærergjerning at verken de selv eller elevene reflekterer over det. Disse lærerne legger opp til en IKT-bruk som er dynamisk og interaktiv, hvor elevene får en tydeligere stemme i skoletimenes dramaturgi. Dette ser ut til å motivere elevene til mer faglig IKT-bruk gitt at det er godt planlagt og velfundert av læreren. Studien viser også at lærerne lærer av hverandre i skolehverdagen. Slik kollegabasert opplæring betyr mye, men blir ofte litt tilfeldig og forbeholdt de få.

I en nyere undersøkelse, kalt Ark&App (2016), gjort i VGO og grunnskolen, kan du blant annet lese:

På tvers av fag, men særlig i naturfag og samfunnsfag, viser ARK&APP hvordan elever i dag arbeider i ett svært komplekst læremiddellandskap. I helklasseundervisningen som utgjør om lag halvparten av tiden gir læreren struktur både gjennom egenproduserte og andre læremidler. I gruppe- og individuelt arbeid utforsker elever i særlig grad ressurser for læring i tillegg til læremidler. Å sette sammen informasjon i slikt læringsarbeid skaper engasjement, men et slikt arbeid med såkalte multiple kilder er også kognitivt og sosialt krevende.

For læreren krever det tydeligere veiledning på både tema, sjanger og bruk av digitale verktøy. For elevene krever det gode læringsstrategier for å gå i dybden på innholdet i kildene. En økt bruk av ressurser for læring krever at læreren i større grad evner å designe lengre læringsforløp der læringsressurser er integrert på en måte som gir elevene nye utfordringer i arbeid med kompetansemål over tid.

En større lærer- og skolelederundersøkelse i den nye GrunnDig-rapporten (2022), viser at de fleste lærere forholder seg positive til digitaliseringen av grunnopplæringen, og de er positive til den pedagogiske nytteverdien av digital teknologi i undervisningen. Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring eller utfordrer deres kjerneverdier, men det kan virke som mange fortsatt opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen. Samtidig rapporterer et flertall av lærere at de ikke på eget initiativ søker kunnskap om bruk av digitale ressurser i undervisningen, noe som underbygger betydningen av skolenes rolle.

Hvordan tror du elevene har det i klassen din?

En god lærer engasjerer, inspirerer og er relevant. For å være en god lærer må man også ha et reflektert forhold til egen praksis. Denne lille uhøytidlige selvtesten har elementer som du kan tenke gjennom i forhold til egen undervisning – ranger dem etter malen; aldri, av og til, ofte, integrert – i forhold til hvordan du opplever egne timer. De samme spørsmålene finner du også sist i presentasjonen nederst på siden.

Selvevaluering
	Aldri	Av og til	Ofte	Integrert
Alle elevene er engasjert i timen – jeg bruker min kompetanse i faget til å inspirere dem. Ressursene, IKT og metodikk er relevante, engasjerende og passer godt til læringsmålet
I slutten av hver time er læringsutbyttet tydelig for elevene, og de kan selv fortelle hva slags framgang de har hatt
Jeg sjekker gjennom timen at elevene forstår stoffet gjennom å stille spørsmål og observere
Jeg har et høyt nivå av utfordringer og forventninger til elevene, og de er ikke redde for å prøve seg på vanskelige utfordringer
Elevene vet hva slags karakter eller nivå de ligger på
Elevene kan selv forklare hva de trenger å gjøre for å komme videre med egen læring
Elevenes motivasjon og oppførsel er god. De jobber både individuelt, i par og større grupper uten problem. Uro håndterer jeg raskt slik at det ikke skal forstyrre medelever
Elevene har stor progresjon i timen, og alle har fått stor grad av læringsutbytte. Elevarbeidene viser framgang over tid.

Denne presentasjonen reflekterer over noen prinsipper om læring, og om klasseromsmiljøet: