Denne videoen, som mange sikkert kjenner til, viser at nye læringsteknologier gjennom tidene har ført til frustrasjoner og utfordringer for dem som skal ta dem i bruk. Vi lar den stå som en litt humoristisk illustrasjon til innholdet på de neste sidene.

Ettersom tilgangen til digitale verktøy og tjenester har økt, har bevisstheten rundt digital pedagogikk og kompetanse også fått større fokus. I GrunnDig-rapporten, som vi introduserte på forrige side, viser lærerundersøkelsen at de fleste lærere vurderer sin digitale kompetanse på middels eller høyt nivå. Rapporten finner også sammenhenger mellom lærernes opplevelsen av egen digital kompetanse og en rekke områder knyttet til digitaliseringen av skolen. De lærerne som rapporterer lav digital kompetanse, er også mer negative til de fleste aspektene av digitaliseringen i grunnopplæringen. Dette er viktig å ta i betraktning – da de som kan ha behov for god støtte ikke opplever at de får denne. Den gjennomsnittlige læreren er stort sett positiv til digitaliseringen i grunnopplæringen, men er likevel avhengig av god støtte og veiledning – både med tanke på det lokale utviklingsarbeidet, gode støttestrukturer og å få delt erfaringer fra andre før man selv tar teknologien i bruk. Undersøkelsen viser at digitale teknologier og undervisningsmetoder i varierende grad blir brukt i skolen, og det er en god del lærere som rapporterer at de sjelden eller aldri bruker undervisningsmetoder som flipped classroom, lar elevene produsere multimodalt innhold, eller gir elevene tilbakemelding ved bruk av digitale verktøy (Munthe et al., 2022, s. 108).

Lærere møter, ikke overraskende, digitaliseringen i skolen med både muligheter og utfordringer. Tenk over selv:

Hvilke læringsteknologier bruker dere i dag? Hvorfor har dere valgt disse? Har du vært med på å velge? Er det pedagogiske hensyn som er tatt?
Er det noen frustrasjoner eller usikkerhet knyttet til bruk av digitale læremidler og/eller læringsressurser – og hva må til for å løse disse utfordringene?
Hvem har ansvar for at disse utfordringene blir løst – den enkelte, teamleder, rektor, skoleeier, IT, andre? Vet du hvem du skal kontakte om du mangler en programvare? Eller om en programvare er for gammel?
I hvilken grad kan kollegaveiledning være til hjelp for de som føler seg usikre på bruk? I hvilken grad er kollegaveiledning tatt i bruk på skolen?

Pensumtekst på neste side:

På neste side finner du en artikkel som er skrevet av en IKT-ivrig barneskolelærer og en kjent skoleforsker som har forsket på digitalisering. Mens du leser, tenker du på om du er enig eller uenig i deres tanker. Og hvordan kan det å være student i dette emnet, som har som mål å øke din pfdk, være med på å ruste deg for å møte disse utfordringene - samt gripe mulighetene?

Kilde:

Munthe, E., Erstad, O., Njå, M.B., Forsström, S., Gilje, Ø., Amdam, S., Moltudal, S., Hagen, S.B. (2022). Digitalisering i grunnopplæring; kunnskap, trender og framtidig forskningsbehov. Kunnskapssenter for utdanning: Universitetet i Stavanger.