Hva vil framtiden bringe?

A teacher stands in front of a classroom filled with holographic screens, each displaying a different subject for their digitally infused lesson.

KI-generert bilde fra Leonardo.ai

Pfdk i chatbotenes tid?

Kunstig intelligens, er rett nok, ikke helt nytt eller ukjent i skolesammenheng. Mange av tjenestene vi omgir oss med og bruker daglig, bygger på ulik KI-teknologi. Men siden høsten 2022, med det raske og massive inntoget av generative KI-tjenester som chatboter og bildegeneratorer, representerer KI nå en fundamental endringskraft for hvordan vi forstår læreres pfdk. Ser vi på det norske rammeverket, har KI blitt integrert i flere områder og kan (kanskje) leses inn i alle de andre ulike områdene. Samtidig er KI i skole og utdanning såpass nytt, at vi fremdeles jobber med å orientere oss i et landskap, der vi ikke helt vet hvordan framtiden kommer til å se ut, verken for lærere eller elever.

De siste par årene har mange, både lærere, forskere, skoleeiere, foreldre eller andre som er opptatt av skole eller utdanning, uttrykt ulike synspunkt og meninger i KI-debatten. Noen, som Martin Johannesen, mener det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske for eksempel ChatGPT og ta i bruk KI-teknologien aktivt i klasserommet (Johannesen, 2023). Han argumenterer for at det bare er ved å ta i bruk KI at man kan utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien, og at lærere "må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer" (Johannesen, 2023). Andre, som Roar Ulvestad, er mer bekymret og peker på at KI ikke først og fremst trenger "heiagjenger", men reguleringer og statlig styring (Ulvestad, 2023). Skoleforskerne Gilje et al. (2023) trekker fram viktigheten av å skaffe forskningsbasert kunnskap og at det er "viktig å fastholde at generativ KI ikke er utviklet med utdanning som sitt primære mål [...]. Det er en ny type teknologi og ressurs som vi i utdanningssektoren må følge med på og transformere og didaktisere til produktiv bruk" (Å utvikle didaktiske modeller). Uansett ståsted eller perspektiv, må vi nok alle ta inn over oss at KI gjør at vi må redefinerer, eller i hvert fall reviderer, hva det vil si å være en pfdk-lærer.

Tidligere i modulen har vi pekt på at det å ha pfdk innebærer (minst) to sider. På den ene siden må lærere utvikle sin egen digitale kompetanse, og på den andre siden legge til rette for at elever utvikler sin. Dette gjelder naturligvis også i KI-sammenheng. Å være pfdk-lærer i KI-klasserommet, innebærer ikke bare teknisk forståelse, men også pedagogisk og didaktisk innsikt i hvordan KI kan støtte og berike læringsprosesser - eller hindre god læring. Samtidig må man legge til rette for at elevene utvikler en kritisk og informert KI- kompetanse. Det innebærer å kunne veilede elevene i å forstå både potensialet og begrensningene ved KI, samt å fremme deres digital dømmekraft og etisk bevissthet. Allerede nå, og kanskje enda mer (?) i fremtiden, vil læreres evne til å navigere i dette landskapet være avgjørende for hver enkelt elev, skolen og samfunnet. Det krever kontinuerlig profesjonell utvikling og en kritisk tilnærming til både de muligheter og utfordringer KI bringer med seg.

Vi tør påstå at samlet sett, representerer KI en epokegjørende forandring i lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Samtidig er det viktig å huske på at læreres profesjonalitet og digitale kompetanse innebærer, og vil fortsette å innebære mye, mye mer enn KI. Emnet vårt er ikke et emne om KI i utdanning, alene. I dette studiet vil vi ha fokus på "det store pfdk-bildet" og integrere fagstoff om KI når vi mener det kan være relevant. Spesielt aktuelt blir det i modul 9, som handler om vurderingspraksiser. Dét er et av de områdene som kanskje først og fremst har fått merke KI-inntoget.

Til slutt: I en skoleverden der mye kan oppleves flyktig og flytende, kan det være fint å bli minnet på at skole, undervisning og læring, er og har alltid vært preget av både endring og kontinuitet. Skoleforsker Elstad skriver i sin bok, Læreren møter chatGPT (2023), at lærere i løpet av de siste tiårene har vært nødt til å forholde seg til mange digitale fenomen: "Lærere har måttet lære å leve med denne kontinuerlige utviklingen av teknologiske applikasjoner samt tenke kritisk på hvordan man ønsker å håndtere applikasjonene i undervisning. Slik er det også med generativ kunstig intelligens" (Elstad, 2023, s. 22).

Litteraturliste:

Elstad, Eyvind. (2023). Læreren møter chatGPT. Universitetsforlaget.

Gilje, Ø., Ludvigsen, S. & Mørch, A. (2023, 7. september). Kunstig intelligens: Fra hype til realitet gjennom didaktisk FoU-arbeid. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/anders-morch-chatgpt-fagartikkel/kunstig-intelligens-fra-hype-til-realitet-gjennom-didaktisk-fou-arbeid/372490

Johannesen, M. (2023, 3. juli). Lærere må ta i bruk språkmodeller. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/chatgpt-kunstig-intelligens-martin-johannessen/laerere-ma-ta-i-bruk-chatgpt/365949

Ulvestad, R. (2023, 21. november). Språkmodellene trenger regulering, ikke heiagjeng. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/hoyre-inga-strmke-kunstig-intelligens/sprakmodellene-trenger-regulering-ikke-heiagjeng/380972