Som allerede nevnt er klasseledelse en sentral del av undervisningen. Det handler om lærerens evne til å skape et positivt læringsmiljø der elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring. Dette innebærer å etablere arbeidsro, fremme elevengasjement og støtte både faglig og sosial utvikling. God klasseledelse krever at læreren organiserer undervisningen slik at aktivitetene i klasserommet bidrar til både læring og trivsel. Ofte fokuseres det kun på å etablere arbeidsro og skape en arena for læring. I en hverdag preget av en tettpakket læreplan er dette naturlig, men det er viktig å huske at klasseledelse også handler om sosial læring og, ikke minst, selvregulering.

Det er avgjørende å finne en balanse mellom selvregulering og ekstern regulering i klasseledelsen. Selvregulering innebærer å hjelpe elevene med å utvikle selvdisiplin gjennom sosioemosjonelle ferdigheter, støttende relasjoner og ansvarsdeltakelse. Ekstern regulering handler derimot om lærerens kontroll av elevenes atferd gjennom regler, forsterkninger og konsekvenser. Forskning viser at forebyggende strategier, som å etablere regler og oppmuntre til selvregulering, generelt er mer effektive enn reaktive tiltak som straff.

I teknologirike klasserom står lærere overfor nye utfordringer. Mange elever bruker digitale enheter til ikke-faglige aktiviteter under undervisningen, noe som kan forstyrre både egen og andres læring. Elever gir ofte uttrykk for at de ønsker klarere regler for teknologibruk og mer styring fra lærerne. Samtidig rapporterer lærere at det er krevende å opprettholde fokus og arbeidsro når digitale distraksjoner er til stede (Krumsvik, 2015).

Nye funn om klasseledelse i 1:1-klasserom

I en studie av Amdam et al. (2024), basert på data samlet inn gjennom GrunnDig-prosjektet, som inkluderer svar fra mer enn 1500 lærere, kommer interessante funn frem om klasseledelse i 1:1-klasserom. Lærerne ble spurt: Hva må til for god undervisning i 1:1-klasserom?

Resultatene viser at jo mer erfaring lærerne har med 1:1-klasserom, eller jo høyere deres selvrapporterte digitale kompetanse er, desto viktigere anser de god klasseledelse å være (selve undervisningspraksisen forblir konstant). Når man ser nærmere på hva de fremhever, er fokuset imidlertid ofte på regler og rammer og "crime control". Det betyr mange ønsker å kunne kontrollere elevenes atferd ved hjelp av eksterne regulering, som å stenge av nettverk eller begrense tilgang til visse programmer. Det er derimot lite fokus på å fremme selvregulering, noe som blir tydelig gjennom størrelsen på de ulike aspektene som fremheves i figuren nede.

Figure 3.jpg

Det er problematisk! Dette understreker viktigheten av en balansert tilnærming, der selvregulering gis en mer sentral plass i klasseledelsen for å møte kravene i dagens teknologirike læringsmiljøer. For å håndtere utfordringene trengs en helhetlig tilnærming som balanserer frihet og ansvar med tydelige rammer og strukturer. Selvregulering er avgjørende for å ruste elevene til å håndtere distraksjoner, men det krever tid og innsats å utvikle slike ferdigheter. Å legge vekt på både faglig og sosial læring, samt å bruke teknologien som et positivt verktøy i stedet for en distraksjon, kan bidra til et bedre læringsmiljø i skolen – og til å utvikle mer ansvarlige barn og ungdom også i fritiden. Vi kan ikke stole på at foreldre alene lærer barna å regulere sin bruk av digitale medier.

Refleksjon:

Hvordan jobber du med å fremme elevenes selvregulering?

Litteratur

Amdam, S. H., Nagel, I., Njå, M. B., & Forsström, S. (2024). Self-Control or Crime Control: Teachers’ Insights on Good Practices in 1:1 Classrooms and Implications for Professional Development. Education Sciences, 14(11), 1267. https://doi.org/10.3390/educsci14111267

Krumsvik R.J. & Øen Jones L. (2015) Klasseleiing i teknologirike klasserom i vidaregåande opplæring. Norsklæreren #3, 2015.