Nå skal vi gå fra vurderingskriteriene til et norsk statlig direktorat, til en internasjonal organisasjon som heter IARTEM: International Association for Research on Textbooks and Educational Media. Hvert år har de en kåring av de beste læremidlene i Europa: BELMA: Best European Learning Materials Awards

Åtte hovedkriterier

I utvelgelsen av de beste læremidlene i Europa, opererer IARTEM med åtte hovedkriterier. Hovedkriteriene til IARTEM er inkludert som en del av det generelle kunnskapsgrunnlaget til UDIRs utarbeidelse av sine vurderingskriterier for kvalitet i læremidler og her gjengir vi deres tolkning og oversettelse av kriteriene:

1. Relevans refererer til kor treffande læremiddelet er med tanke på kva behov og målsettingar
brukarane har.

Tar tilnærmingar, metaspråk, instruksjonar, eksempel, øvingar og aktivitetar omsyn til
kvar elevane i målgruppa er – sosialt, kulturelt og utdanningsmessig?
Passar læremiddelet inn i undervisnings-/læringskonteksten?

2. Transparens vil seie trekk og eigenskapar ved læremiddelet som gjer det lett tilgjengeleg og
brukarvennleg for eleven.

Er læringsmål og kjenneteikn på måloppnåing klart formidla?
Har læremiddelet ein klar og logisk struktur med høvelege og forståelege instruksjonar
og layout?
Gir læremiddelet læraren bakgrunn og grunngiving for dei didaktiske tilnærmingane
som er valde?

3. Reliabilitet dreier seg om korleis læremiddelet heng saman, og om det er samsvar mellom
mål, innhald og tilnærmingar.

Presenterer læremiddelet nøyaktig og gyldig informasjon, påstandar og eksempel, og
presenterer det autentisk sosial åtferd?
Er delane konsistent bundne saman, slik at dei internt relaterer til kvarandre?
Er utvalet av aktivitetar, øvingar osv. gjort ut frå valide metodologiske premissar?

4. Attraktivitet dreier seg om trekk ved læremiddelet som appellerer til brukaren og dermed
bidrar til å auke motivasjonen.

Er det variasjon i aktivitetstypar, former for interaksjon og arbeidsrytme?
Tar læremiddelet omsyn til den affektive dimensjonen ved å skape ein attraktiv
kontekst for læringa?
Er læremiddelet lett å bruke, med brukarvennleg grensesnitt og høvelege
illustrasjonar?
Legg læremiddelet opp til dialog med elevane, for eksempel ved å tilby tilbakemelding
og gjere elevane nysgjerrige og motiverte for arbeidet?

5. Fleksibilitet vil seie at ein vurderer om læremiddelet tar omsyn til at kvar elev har sine
individuelle særtrekk, når det gjeld både det kognitive og affektive, og dermed si særeigne
tilnærming til undervisnings- og læringsprosessar.

Tar læremiddelet omsyn til at elevar har ulike erfaringar og disposisjonar når det gjeld
læringsarbeid?
Opnar læremiddelet for modifisering av tekstar og oppgåver i tråd med dei ulike
behova og læringsmåla til elevane?
Er læremiddelet fleksibelt nok til å legge til rette for at elevane arbeider i djupna med
særskilde emne?

6. Genererande potensial er forklart som at læremiddelet legg til rette for den kognitive
utviklinga til elevane, og for at dei kan overføre det som er lært i éin kontekst, til andre
kontekstar.

Bygger læremiddelet på tidlegare tileigna kunnskap og hjelper elevane til å relatere
omgrep til kvarandre?
Gir læremiddelet høve til å lære å lære (løyse problem, øve opp strategiar, osv.) og
fremmar det bevisstheit hos elevane om dette?

7. Deltaking handlar om i kva grad læremiddelet legg til rette for at elevane får gjere val og ta
del i ansvaret for undervisnings- og læringsprosessen.

Opnar læremiddelet for at elevane kan ta interessene, meiningane og erfaringane sine
med seg inn i læringsprosessen, slik at prosessen blir meiningsfylt for dei på eit
personleg plan?
Oppmodar læremiddelet elevane til å gjere val, bidra til avgjerder og ta del i ansvaret
for eiga læring?

8. Sosialisering dreier seg om i kor stor grad læremiddelet fremmar evna til å samarbeide og til
å utvikle empati.

Fremmar læremiddelet evna til å samarbeide og utvikle empati?
Blir elevane oppmoda til å utvikle ny innsikt og sjå ting frå andre perspektiv?
Ber læremiddelet elevane om å reflektere over kunnskap om og forståing av eigen
kultur så vel som andre lands kulturar og dei personlege haldningane elevane har til
dei?

Her er det veldig interessant å merke seg at IARTEM tillater tre ulike kategorier av læremidler: tradisjonelle lærebøker i papirformat, heldigitale læreverk og "læringspakker" som består av både digitale og ikke-digitale ressurser, og at de anvender akkurat de samme vurderingskriteriene på alle tre kategorier.

Hvordan ser dette ut i praksis?

Prof. Dr. Christoph Bläsi fra Johannes Gutenberg Universitetet i Mainz, er medlem av juryen og i denne presentasjon viser han konkrete eksempler fra ulike europeiske lærebøker på flere av de ulike vurderingskriteriene. For å utvide presentasjonen til fullskjermvisning, trykk på pil for utvidelse som ligger øverst til høyre i toppmenyen.

BELMA CRITERIA.pdf

Norsk vinner i 2022

Blant vinnerne i 2022 fikk et norsk læremiddel gullmedalje i kategori 2 (læremidler for barn mellom 8-12 år) og i vurderingen av "Arena 6 - samfunnsfag" fra Aschehoug forlag ble følgende kvaliteter fremhevet av dommerne: "Layout and design are attractive with an excellent balance of text, illustrations making the pages extremely user-friendly and motivating for learners and teachers. The material develops transferable skills such as discussion techniques, research methods, source criticism, and text analysis. Diversity is illustrated through images and statistics, strengthening cultural awareness. The digital material is interactive, inviting students to work individually and together in engaging and motivating ways. The tasks encourage reflection and discussion."

Litteratur

Bläsi, C. (2019) Belma Criteria (PowerPoint). Hentet fra: https://www.belma-award.eu/The_Competition.html 22.10.22.

Best European Learning Materials Awards, BELMA 2022: BELMA 2022: (belma-award.eu)

Utdanningsdirektoretet, Samanfatning av kvalitetskriterium for BELMA: Best European Learning Materials Awards. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/kvalitet-og-kompetanse/laremidler/vedlegg-1-belma.pdf 22.10.22.