2.7.4 Å kommunisere regneprosesser

Produksjon av multimodale tekster og hvordan kommunisere regneprosesser

De siste 10 årene har digitalisering av skolen ført til at flere elever lager multimodale tekster på sine personlige digitale enheter (Letnes & Røkevik, 2022). Elevene bruker enhetene til produksjon av bøker, podcaster, artikler og videoer for å nevne noen. Å planlegge aktiviteter der elevene blir satt som produsenter av eget materiale stemmer godt med målene for fagfornyelsen og de aktive verbene vi finner i beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene.

Regneprosesser er, som beskrevet på tidligere sider, mer enn bare å sette opp et regnestykke, men heller problemløsning, lesing og tolkning av tekster, bruke tallmateriale og stille spørsmål av matematisk karakter. En av ferdighetsområdene i å regne er å kommunisere regneprosesser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Her skal elevene kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker. En av metodene for å jobbe med dette ferdighetsområdet er å bruke læringsvideoer.

Læringsfilm som kommunikasjonsform

Læringsfilmer er filmer der elevene produserer videoer der læring er i fokus. Gilje (I Letnes & Røkenes, 2022) deler læringsfilmer i to typer:

Filmer der elevene følger sjangertrekk ved selve mediet film.
Filmer der elevene bruker videofunksjonen på den digitale enheten for å demonstrere og reflektere over en regneoperasjon eller lignende.

Det trenger ikke nødvendigvis være kun regneoperasjoner som er i den siste typen, men kan også være video som viser hvordan man lager en fuglekasse, gjør en armheving med riktig teknikk eller hvordan man plasserer hendene på gitaren. Poenget med en læringsfilm er at elevene må uttrykke og forklare egne tankeprosesser og metoder. Dette kan være svært nyttig for læreren for å gi gode tilbakemeldinger. Elevene kan også levere inn videoen slik at læreren kan gjennomføre vurdering utenfor undervisningen.

For å kunne spille inn læringsfilmer må elevene ha tilgang til utstyr som kan ta opp film. De fleste enheter har programvare forhåndsinstallert som kan gjøre denne oppgaven. Eksempler her er Kamera/Clips i Ipad eller Kamera/Video Editor på Windows. Alle disse programmene er ganske intuitive og ofte en lav barriere for elever å produsere. Det som er viktig for at læringsfilm skal være vellykket som læringsaktivitet er hvor godt aktiviteten er planlagt. I planleggingsfasen er det noen viktige punkter som bør tenkes på:

Hvor lang skal videoen være? (Tenk hvor lang tid det skal ta å vurdere)
- Kortere videoer krever at elevene er mer konkrete og kan være en god øvelse.
Hvor åpen skal oppgaven være?
- Her er det fordeler både med åpne og mer lukkede oppgaver. Hvis elevene ikke er vant med å produsere video så anbefaler jeg mer lukkede oppgaver først (Vis et forsøk i naturfag, regneoperasjon i matematikk, beskrive sjangertegn i egen tekst osv.)
Hvor lang tid skal oppgaven ta?
- I starten krever aktiviteten lenger tid og mer tid bør også settes av til å redigere videoen etter første innlevering. Elevene trenger ofte øvelse i å gjøre innholdet mer konkret og kortfattet.

Læreren kan også produsere læringsfilmer som elevene kan se før eller underveis i undervisningen. Dette kan flytte en del av tiden i undervisningen fra at læreren forklarer til at elevene jobber. Denne metoden blir ofte beskrevet som omvendt undervisning eller flipped classroom.

Her er et eksempel på en enkel læringsvideo om utregning av areal på en terning. Programmet som ble brukt er Microsoft Whiteboard og skjermutklipp:

Litteratur

Letnes, M.-A. and F. M. Røkenes (2022). Digital teknologi for læring og undervisning i skolen. Oslo, Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2020). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter - Å kunne regne. Kunnskapsdepartementet.