Læreren har en viktig rolle i å tilrettelegge og hjelpe elever til å fortolke fagstoffet, guide læringsprosessene og å gjøre fagstoffet relevant (autentisk) for elevene. Datamaskiner i klasserommet skaper andre forutsetninger i klasserommet enn tradisjonell undervisning uten. I tillegg er læringsarbeidet flere steder i dag lagt på nett, og i mange tilfeller da uten ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, noe som gir nye utfordringer. Rammene er så annerledes enn tradisjonell klasseromsundervisning at vi har et stort behov for å planlegge nøye, design og evaluering før vi går til elevene.

Følgende spørsmål er bra å starte med som læringsdesigner:

Hva skal elevene lære?
HVORFOR skal elevene lære dette?
Hvordan vil skal vi jobber i, og utenfor klasserommet?
- Hvordan skal læringsprosessen vurderes?
Hva trenger elevene fra meg (lærer) for å kunne utføre arbeidet?

Hva skal elevene lære? En liten læreplananalyse

Det første lærere ofte gjør er å gå rett på kompetansemål. Men skal vi egentlig det? Før vi går videre må vi her bare et øyeblikk se på Udirs definisjon av dybdelæring:

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

For å tilrettelegge for dybdelæring skal vi planlegge for å jobbe med begreper, metoder og sammenhenger. Vi skal se på substantivene i kompetansemålene og verbene (metoder og ferdighetene) i de samme målene. Og samtidig skal vi se på kjerneelementene kompetansemålene tilhører for å se på sammenhengene. Ja og så skal vi se om ikke dette også kan eller skal henge sammen med de tre overordnede tverrfaglige temaene. I tillegg skal vi vurdere hvilke grunnleggende ferdigheter elevene skal jobbe med og om de er viktige i denne perioden vi planlegger for. Først da kan vi si et vi vet hva elevene skal lære. Det må altså foreligge en analyse av læreplanen FØR vi planlegger timene.

Bildetekst: Bildet over viser prosessen vi gjør i læringsdesign: den går fra å analysere til å designe, videre til å utvikle, til å gjennomføre undervisningen og til slutt evaluerer og reviderer vi.

HVORFOR skal elevene lære dette? - en relevansanalyse

Når vi har gjort læreplananalysen så skal vi autentisere dette målet: hva er den autentiske årsaken til at det i det hele tatt står i læreplanen? Vi har tidligere nevnt prosentregning og begrunnet dette i privatøkonomi. Et annet eksempel: vi kan se på 2.verdenskrig som er en stor konflikt, som begrunnes i kunnskap om og kompetanse i konflikter. Begge begrunnelsene vi har fremsatt er autentiske begreper (privatøkonomi og konflikt) - rotfestet i hverdagen som elevene har behov for å få dybdekunnskap om. En dyktig lærer kan begrunne alle tema, begreper og lærestoff i jordnære autentiske hverdagslige ting. Dette er motivasjonen til elevene og din motivasjon for å planlegge autentiske læringsaktiviteter.

Hvordan skal vi jobber i, og utenfor klasserommet? - en analyse av handlingsrom

Hvordan vi skal jobbe samsvarer i stor grad med hvilken type oppgave elevene får, hvilket produkt som skal produseres. Å lære krever aktivitet. Aktive elever fordrer produksjon. Datamaskiner tilbyr oss ulike formater på elevoppgaver. Vi må bestemt hva slags produkt elevene skal produsere, hvordan prosessen skal vurderes og hvordan arbeidsflyten skal være.

Hva slags produkt skal eleven produsere? Her kommer det inn hensiktsmessighet, både for lærer og elev. Og her kommer rammene inn: hva har vi for handlingsrom? Drømmen er kanskje eksempelvis en tur til London med klassen, men det er ikke mulig - hva kan vi da gjøre? Alt for mange lærere tenker alt for snevert og tenker ikke gjennom det faktiske handlingsrommet denne har. Det er fullt mulig å dra på besøk til London via Google Earh.

Eller drømmer vi om å få autentiske personer rett inn i klasserommet? Da kan du eventuelt ta i bruk eTwining, eller gjøre som gulleplevinneren for 2022 Terje Pedersen.

Ville Terje kunne gjort alle de spennende oppleggene sine uten kreativ bruk av både digitale verktøy og tradisjonelle metoder?

Alt for mange fokuserer mest på eksamen eller en sluttvurdering. Når du forholder deg til kjerneelementene og kompetansemålene vil du også forholde deg til eksamen, eksamen skal speile disse. Produktet som du velger for elevene, eller aller helst bør eleven være med på å velge, vil legge føringer for arbeidsflyten. Vil eksempelvis samarbeid gagne målene som vi har satt? Hvilket materiale trenger elevene å ha tilgang til? Hvordan skal læringsprosessen vurderes underveis? Hvilke digitale verktøy er hensiktsmessig å bruke når dere (du og elevene) gjør underveisvurdering? Ingen av disse spørsmålene vil bli stilt kun en gang - dette er spørsmål som en profesjonell lærer stiller gang på gang.

Hva trenger elevene fra lærer for å kunne utføre arbeidet?

Altså hva er min (lærerens) rolle i dette? Og da henter vi frem igjen læring AV og MED hverandre. Som dere så i filmen over så jobber Terje sammen med elevene, og han lærer både AV og MED elevene. Her vil flere si at "Ja...men har vi ikke alltid gjort det da?" Jo! Men vi har kanskje ikke alltid stoppet opp og reflektert godt nok over det? Og hatt det som mål?

De fleste lærere ønsker å gi elevene den den ultimate læringsopplevelsen for elevene gjennom den planlagte undervisningen, eller hvordan de utformer læringsmateriellet. I planleggingen av undervisningen, og utformingen av læringsmateriell, er effekten av god design umiddelbar. Det er derfor viktig å bruke mye tid til designprosessen da dette er kjernen i læringsprosessen elevene går igjennom. Altså: din planlegging er kjernen i elevenes læringsprosess.

Gjennom læringsdesign må lærer drøfte egen undervisningspraksis for å skape en bedre læringsarena for læringsarbeidet elevene skal gjøre:

Hvilke beslutninger gjør jeg egentlig når jeg planlegger?
Hvordan kan jeg forbedre min undervisning?
Hvordan skal elevene jobbe utenfor undervisningsøktene? (Dette trenger ikke være lekser, men hva du får elevene til å tenke på eksempelvis til i morgen)
På hvilket grunnlag bestemmer jeg hvilke aktiviteter, ressurser og teknologier som skal brukes?

Læreren må bruke sine metakognitive evner og reflektere rundt alt denne gjør. Og hvordan får vi til det? Og har du tid til det hver gang?

I det videre skal vi se at i læringsdesign gjør læreren synlige koblinger mellom fagstoff og læringsutbyttene gjennom læringsaktiviteter som brytes ned i mindre biter. I tillegg favner læringsdesign hele elevens læringsarbeid – ikke bare undervisningen på skolen.