Fokuset i denne modulen har så langt vært på kildekritikk i forhold til tradisjonelle, etablerte nettsider og internettressurser. Nå ønsker vi også å peke på hvordan genKI utfordrer og endrer måten vi jobber med tematikken.

Vi står i en tid der elever i større og større grad henter det de selv kaller «informasjon» fra genKI-tjenester, ofte fordi de synes det er enklere enn å google eller fordi de kan tilpasse innholdet. I en spørreundersøkelse ved Glemmen videregående skole fra høsten 2025 svarer ca. 80% av rundt 400 elever, at de pleier å bruke chatboter til å få informasjon.

81, 3 % av elevene som har svart sier at de bruker prateroboter til å få informasjon.

Når chatbotgenerert tekst blir forstått og brukt som kilder til informasjon, så utfordrer det både elever og læreres digitale dømmekraft måten, samt måten man kan og bør oppgi kildebruk. Som de foregående sidene viser, så handler digital dømmekraft om å kunne vurdere kilder på nett, identifisere hvem som står bak informasjonen, for eksempel ved å bruke etablerte rammeverk som TONE. Men chatboter produserer, som vi vet, innhold som fremstår korrekt og overbevisende, men som ikke har identifiserbare forfattere eller viser til kilder (selv om noen tjenester lenker til eksternt innhold). Det betyr at strategier som «sjekk hvem som står bak» ikke alltid fungerer. KI-tekster har ingen opphavsperson, i tradisjonell forstand, og innholdet er som regel basert på treningsdata, som verken lærere eller elever har innsyn i.

Nye spørsmål

Når vi vurderer KI-genererte tekster, må vi altså stille nye spørsmål, som: Hvor kommer informasjonen fra og er den verifiserbar? Hvordan stemmer dette overens med hva jeg allerede vet? I hvor stor grad kan vi regne det som sannsynlig at språkmodellen er trent på dette materialet? Hva kan være konfabuleringer, eller «hallusineringer»? Disse spørsmålene er store og krevende. Faglig kunnskap og kompetanse blir viktig. Det blir også svært viktig å forstå teknologien og særlig dette at genKI ikke har noen forståelse av sannhet eller kontekst. Chatboter genererer sannsynlige svar, ikke nødvendigvis riktige. I tillegg må vi reflektere over etiske aspekter: Hvordan sikrer vi at vi ikke videreformidler feilinformasjon? Hvordan lærer vi elever å bruke KI uten å bli ukritiske?

For lærere betyr dette blant annet at man må kunne kombinere tradisjonelle metoder med en bevissthet om KI-verktøyenes natur. Elever trenger å trenes i å stille kritiske spørsmål som «Hvordan kan jeg bekrefte dette med en uavhengig kilde?» eller «Hva slags bias kan ligge i modellen som har laget teksten?».

Vi har ikke alle svarene på disse utfordringene, men under følger et forslag til noen spørsmål elever og lærere kan bruke for å vurdere KI-genert innhold. Merk at forslagene setter ganske høye krav til elevenes faglige kompetanse og refleksjonsnivå, så her må man tilpasse etter alder og modenhet. Samtidig gir de også store muligheter for å få i gang gode samtaler om nettopp faglig innhold og problemstillinger.

Forslag til spørsmål:

Kan innholdet verifiseres, og hvordan gjør vi det?

Finnes det eksterne, pålitelige kilder som bekrefter opplysningene?

Er det mulig å identifisere kilder i teksten?

genKI oppgir sjelden originale kilder. Hvis kilder er oppgitt, sjekk om de faktisk eksisterer.

Er innholdet egnet for formålet?

Selv om teksten er godt skrevet, er den relevant og presis for oppgaven?

Kan teksten inneholde bias eller konfabuleringer?

Les innholdet med kritisk blikk og vurder om det er sterkt vinklet, eller inneholder detaljer som virker «for gode til å være sanne».

Brukes det genererte innholdet på en slik måte at det må oppgis? Hvordan gjøres det, i så fall?

Er dette allmenn kunnskap som ikke trenger kildehenvisning?
Finnes det andre, mer troverdige kilder, med samme innhold som heller kan vises til?
Kan du beskrive i en logg, fotnote eller lignende hvordan du har brukt innholdet?

Tenk gjennom: Er det mulig å bruke TONE-rammeverket for å vurdere KI-generert innhold? Hva ville i så fall en tilpasset versjon kunne se ut som? Hva betyr T (troverdig), O (objektiv), N (nøyaktig), E (egnet) i KI-sammenhenger?

Tenk.no har utviklet ressurser og undervisningsoppglegg som kan brukes av elever og lærere. Ta en titt på deres nettside og legg spesielt merke til "Samtalekortene" i menyen på venstre side. Disse er fine for å få i gang gode samtaler i klasserommet: KI i klasserommet | Tenk