Hva er læringsanalyse?

Læringsanalyse kan forstås som en samlebetegnelse på algoritmer som bruker innsamlede data til å analysere elevers kunnskap, kompetanse og progresjon, for å få en innsikt i elevenes læring og dermed kan tilpasse undervisningen, oppgavene eller metodene til den enkelte elevens behov. Det finnes et stort mangfold av digitale verktøy til bruk i undervisning som implementerer en form for læringsanalyse, og mye har allerede vært i bruk en god stund. Kompleksiteten varierer fra enkle læringsstier som lagrer anonyme klikk midlertidig, til verktøy som implementerer både talegjenkjenning og kunstig intelligens, og som aggregerer alle typer digitale spor som legges igjen idet elevene tar verktøyet i bruk, som for eksempel tidsbruk, antall klikk, skrevne svar og testresultater. Dataene kan aggregeres (samles) og lagres over tid og knyttes til individuelle brukere eller grupper av brukere. Den typen læremidler som bruker læringsanalyse til å tilpasse seg til enkelteleven, kalles adaptive læremidler.

Hensikten med læringsanalyse er bedre læring, og analysen gir lærer og elev en innsikt i læringsprosessen som man kanskje ellers ikke ville hatt. Dermed kan man identifisere øvingsområder, tilpasse metoder, og vurdere læringen på en annen måte. Det er lett å se nytten av dette, men som profesjonelle pedagoger er det vår oppgave å begrunne bruken av slike verktøy, både fra et pedagogisk, etisk, og personvernmessig perspektiv.

I oktober 2021 opprettet Udir en ekspertgruppe som skulle se nærmere på digital læringsanalyse og adaptive læremidler, for å vurdere ulike problemstillinger og gi myndighetene et bedre grunnlag for å ta beslutninger knyttet til dette.(Udir, 2022)

Den 6. juni 2023 overleverte ekspertgruppen sin sluttrapport, NOU 2023: 19, Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? til daværende kunnskapsminister Tonje Brenna.

Denne rapporten redegjør for hva læringsanalyse er, og hvilke implikasjoner det kan ha for norsk utdanning i dag og i nær framtid. For å belyse disse spørsmålene har ekspertgruppen løftet fram fire råd for god læringsanalyse.

De fire rådene til regjeringen er:

Tydeliggjør det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning, vise når behandling av personopplysninger til læringsanalyse lovlig.
Utarbeid en norm for personvern i grunnopplæringen.
Etabler rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen for å styrke valgfriheten og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse. Her foreslås tiltak for å øke valgfriheten og den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med læringsanalyse, ved å bygge videre på ideen om en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler som ble lansert i digitaliseringsstrategien for skolene. Utvalget foreslår at tjenestekatalogen legger til rette for at skolene betaler for det de faktisk bruker av digitale verktøy og at lærerne får god støtte å vurdere den pedagogiske kvaliteten og egnetheten i verktøyene. Det foreslås også at det utarbeides tilskuddsordninger for både utvikling og kjøp av ressurser med funksjonalitet for læringsanalyse, samt kompetanseutviklingstiltak for lærere.
Lag overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Slik legger man til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse tilpasset lokale forutsetninger

Du kan lese rapporten her, om du ønsker: NOU 2023: 19 - regjeringen.no

Du kan også lese denne nettsaken fra UiO som omhandler NOU-en: – Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole? - Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (uio.no)

En del interessante problemstillinger som trekkes fram i rapporten, diskuteres av ekspertgruppens leder Marte Blikstad-Balas, personvernjurist Eirin Oda Lauvset og rådgiver i UDF Ole Espen Rakkestad i podcasten du finner i lenken under. Podcasten Lærerliv er laget av Lærerprofesjonens etiske råd. (Nb! Episoden er spilt inn før hele hovedrapporten var levert, men etter at første delrapport var klar i juni 2022.)

Lytt til podcasten før du går videre:

Eksempler på læringsverktøy som tar i bruk læringsanalyse:

Multi smart øving:

Adaptivt læremiddel som samler data mens elevene jobber med matematikkoppgaver, analyserer ferdighetsnivå og tilpasser oppgaver og nivå individuelt. Læreren har oversikt over progresjon, tidsbruk og mengde. Du kan lese mer her: https://www.gyldendal.no/grunnskole/matematikk/multi-smart-oving/

Lesefremdrift i Teams:

Adaptiv applikasjon bygget inn i Teams som lar elever ta opp lyd og bilde mens de leser opp tekst. Applikasjonen bruker talegjenkjenning og kunstig intelligens for å vurdere uttale og leseflyt, analyserer resultatet, og foreslår øvelser. Du kan lære mer om hvordan verktøyet brukes her:

Teams Insights:

Analyseverktøy i Teams som logger elevenes tidsbruk på ulike appilkasjoner i plattformen, og hvilke elementer som er fullført og lest. Verktøyet lager rapporter om elevens aktivitet basert på dataene den registrerer.

Pedagogiske og etiske problemstillinger

Hva er formålet med å bruke verktøyet - å bedre læring, eller å spare tid?
Kan skoleledere pålegge lærerne å bruke et verktøy, eller må hver enkelt lærer gis mulighet til å avgjøre dette selv?
Kan resultatet av læringsanalysen brukes mot eleven, isteden for å brukes formativt?
Er bruken av verktøyet i overensstemmelse med personvernprinsippene?
Hvilke typer kompetanse øves elevene opp i gjennom adaptive læremidler?

Hvilke andre problemstillinger tenker du kan oppstå som følge av denne teknologien?