Det finnes en god del bidrag om dybdelæring. Det har derfor ikke vært helt enkelt å finne én hovedtekst som pensum til dere. Begreper som dybdelæring, som plutselig er på alles lepper, gjør at "hvem som helst kan putte hva som helst" inn, i begrepet. Vi var derfor opptatt av at dere både skulle få en tekst som faktisk handler om dybdelæring og som samtidig var forståelig og lesverdig. Teksten vi landet på som pensum i denne delen av modulen, finner dere på de neste sidene. Det er i alt to utdrag som er hentet fra:

Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2016). Læringsprosesser - dybdeforståelse, danning og kompetanse. Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, s. 12-17; og kapittel 5 s. 58-65

Det empiriske eksemplet som benyttes i den andre forelesningen om dybdelæring, er hentet fra artikkelen under. Den kan være verdt å ta en titt på - og den ligger etter siden om anbefalt tilleggslitteratur.

Krange, I. & Rasmussen, I. (2020). Dybdelæring og kritisk tenkning i en digital tid – analyser av samtaler mellom elever og lærer. I Engen, B. K. (red.). (2020). Digitalisering, kompetanse og læring. Oslo: Gyldendal. s. 27-47.

Leseveiledning: Dybdelæring

Før du begynner å lese

Vi har samlet noen punkter som vi ønsker at du har særlig oppmerksomhet på når du leser denne teksten, og vi foreslår at du tar en titt på punktene under før du setter i gang med lesingen.

Hovedfokus

Vi har valgt kapittel 1 i Gamlem & Rogne (2016) fordi forfatterne her avgrenser begrepet om dybdelæring på en enkel og forståelig måte: "Dette krever at man rammer inn og kobler informasjon sammen til budskap - denne prosessen blir definert som dybdelæring (Ludvigsen, 2014). Ved å legge vekt på dybdelæring i ulike sammenhenger vil man kunne være i stand til å overføre og anvende det man har lært, til nye situasjoner og sammenhenger (Pellegrin & Hilton, 2012)" (s. 12). Dybdelæring handler om å forstå informasjon eller begreper i sammenheng, og slik etablere forståelser som kan anvendes i nye situasjoner.

Forfatterne kobler også deres tilnærming til dybdelæring til styringsdokumentene som ligger til grunn for LK20, noe som forhåpentlig bidrar til å skape sammenheng og relevans for deg når du leser.

Kapittel 5 er valgt fordi det forklarer hvordan "læring skjer i sosiale prosesser, i samhandling med andre mennesker (Tharp & Gillimore, 1988; Vygotsky, 1978)." (s. 58) Slik løftes samtalen frem som helt vesentlig del av det å lære. Da må vi tilrettelegge for undervisningsopplegg som inviterer til diskusjon, spørsmål, og undring. Stopp opp og tenkt deg om - hvordan stimulerer du som lærer til gode samtale i dine undervisningsrom i plenum, i grupper eller i møte med enkeltelever? Forfatterne vektlegger skille mellom å evaluere elevenes innspill (IRE) versus det å gi tilbakemelding (IRF) for videre arbeid og forståelse, og tar et klart standpunkt for å vektlegge tilbakemelding.