1.1.2 Ferdigheter og digitale ferdigheter

Vi har allerede nevnt to begreper som er sentrale her: ferdigheter og kompetanser. Disse er det viktig å skjønne forskjellen på.

Ferdighet brukes som begrep til å beskrive handlinger du har lært og kan. Dette kunne eksempelvis være regneferdigheter, som å kunne abstrahere eller regne med brøker. Dette er en del av de grunnleggende ferdigheter som elever i skolen må utvikle, i løpet av deres skoletid. Det kan også være ferdigheter knyttet til bruk av redskap eller å kunne gjøre fysiske ting. Her handler det altså om at du er i stand til å gjøre ting, fordi du har lært deg det.

Det Norske Academis Ordbok definerer ferdighet slik (i utdrag):
1 det å være dyktig; dyktighet, øvelse i å utføre noe (raskt og korrekt)
EKSEMPEL: ferdighet i å skrive latin

1.1 oppøvet evne, dyktighet (i utførelse av noe); kunst; talent
EKSEMPEL: han viste sine ferdigheter som tryllekunstner

Nå vet du hva begrep ferdigheter innefatter, men hva betyr det når vi nå legger til ordet digital? Hvordan kan vi da forstå de to begrepene sammen?

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter ble en grunnleggende ferdighet, på linje med lesing, skriving, regning og å uttrykke seg muntlig, ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006.

Det har i praksis vist seg at det er store forskjeller mellom hva elevene får opplæring i, fra skole til skole. Flere rapporter, Stortingsmeldinger og offentlige utredninger (NOU’er) har derfor hatt som formål å samle kunnskap om og etablere tiltak som kan sikre at elevene får den opplæringen de har krav på, og som de er avhengige av som innbyggere i en stadig mer digitalisert og globalisert verden. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for utvikling av innholdsbeskrivelsene for de fem grunnleggende ferdighetene. I den forbindelse er det relevant å se på hvordan Direktoratet definerer digitale ferdigheter:

«Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring».

Legg merke til hvilke verb som brukes her for å beskrive ferdigheter: innhente, behandle, være kreativ, skapende, kommunisere, samhandle, bruke, tilegne. Dette er konkrete ting man har lært å gjøre, akkurat som definisjonen av ferdigheter over.

Digitale ferdigheter i Kunnskapsløftet

Digitale ferdigheter er fra og med Kunnskapsløftet (2006) definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge, fra barnehage til og med videregående. Digitale ferdigheter er videre delt inn i fire områder som ytterligere spisser begrepet. Eksempelvis blir «produsere og bearbeide» begrenset til å bruke verktøy til å lage produkter, som for eksempel sammensatte tekster.

Digitale ferdighetsområder

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet - nivåbeskrivelser.

Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk.
Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.
Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere.
Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett

Oppsummert kan man si at digitale ferdigheter utvikles gjennom å bruke digitale ressurser. Det innebærer å benytte digitale ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. Men hva betyr egentlig et begrep som kompetanse? Dette ser vi nærmere på, på neste side.