1.1.3 Kompetanse og digital kompetanse
Kompentanse
Kompetanse brukes til å beskrive situasjoner hvor du tar i bruk både kunnskap du har og ferdigheter du har lært. Det handler da om å kunne løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Her må kunnskapene og ferdighetene kunne anvendes i ulike situasjoner hvor en oppgave eller en utfordring skal løses. Dette kunne eksempelvis være kompetanser som prosjektleder, hvor du bruker kunnskap du har om hvordan det er lurt å lede prosjekter, men også konkrete ferdigheter i å bruke prosjektstyringsverktøy. Det kunne også være klasseledelseskompetanser som innebærer at du bruker kunnskap du har om ledelse av læringsprosesser (hvordan du motiverer elever og hvordan du tilrettelegger undervisningen for å få alle med), men det handler også om å bruke konkrete handlinger du har lært (som for eksempel hvordan du bruker din stemme og din fysiske plassering til å lede klassen).
Innholdet av begrepet
Erstad (2010) skriver at kompetanse innbefatter ferdigheter, kunnskaper, holdninger og dannelse. Kompetanse kan sies å ha to betydninger. Den ene er evnen til å motta og analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.
Begrepet kompetanse brukes tradisjonelt i sammenhenger utenfor skolen, i arbeidslivet og i betraktninger om kunnskapssamfunnet. Det blir da definert svært generelt og koblet til begrepet kvalifikasjoner.
Videre skriver Erstad (2010) at kompetanse altså indikerer en handlingsberedskap og dømmekraft som er en kombinasjon av ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Kompetanse er situasjonsbetinget og kan variere mellom hvorvidt den er akseptabel eller ikke, og den er ikke forankret i bestemte roller, funksjoner eller profesjoner, men forholder seg mer til identitet og hele mennesket. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter.
Kompetanse er et sentralt begrep i læreplanverket. Derfor er det viktig å skjønne hva det dekker. I denne filmen får du innsikt i de ulike elementene i begrepet.
Kompetanser og dybdelæring
Definisjonene av kompetanse og dybdelæring har flere elementer som overlapper med hverandre. I det store hele handler begreper kompetanse og digital kompetanse fremdeles om ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Samtidig, har kompetanse og digital kompetanse en sterk forbindelse med evnen til å lære i fag, på tvers av fagområder og med dybdelæring. I arbeidet med nye læreplaner har dybdelæring fått en helt sentral plass. I denne filmen ser Utdanningsdirektoratet nærmere på de ulike elementene i begrepet, og i neste film ser man på koblingen mellom dybdelæring og kompetanser. Du får her oversiktlige forklaringer på begrepene.
Digital kompetanse
Men hva er da digital kompetanse? Det skal vi se nærmere på nå. I rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse defineres begrepet på denne måten:
«Digital kompetanse kan defineres som trygg, kritisk og kreativ bruk av IKT for å oppnå mål relatert til arbeid, arbeidsevne, læring, fritid, inkludering og/eller deltakelse i samfunnet. Digital kompetanse er en tverrgående kompetanse og ses som viktig i utvikling av andre nøkkelkompetanser som alle borgere bør ha for å sikre aktiv deltakelse i samfunnet og økonomien (kilde: Ferrari, 2012)” fra ordlisten i rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse.
Digital kompetanse handler dermed om å kunne tilegne seg og behandle digital informasjon, gjennom å kunne VELGE mellom tilgjengelige, digitale alternativer. Det være seg verktøy, informasjonskilder, uttrykksformer eller publiseringskanaler.
Diskusjon av begrepet digital kompetanse
I skolen har vekten i stor grad blitt lagt på verktøykompetanse og kommunikasjon i digitale medier. Samtidig har det blitt lagt mindre vekt på den kritiske refleksjonen rundt teknologisamfunnet og på det å skape teknologi. Digitale ferdigheter har blitt et virkemiddel for å oppnå de andre læringsmålene og er, i praksis, i liten grad et mål i seg selv. Det er en ubalanse hvor vi har definert digitale ferdigheter med vekt på kommunikasjon, tekst og det humanistiske, og langt mindre vekt på algoritmer, tall, matte og teknologi. For å forstå informasjonssamfunnets strukturer og hvordan mobiltelefoner, datamaskiner, programmer og internettet fungerer, er det behov for styrket kompetanse på praktisk utvikling. For å sikre digital verdiskaping i fremtiden er vi nødt til å oppdra nye generasjoner som ikke bare er i stand til å forbruke, de må også være i stand til å skape.
Satsningen på digital kompetanse har fungert på enkelte områder – for eksempel er norsk ungdom gode til å lage presentasjoner, men det står dårligere til med elevenes andre digitale ferdigheter. En befolkning som ikke har god nok digital kompetanse i vid forstand, mangler forutsetningene for å anvende og forstå teknologi og tjenester på en reflektert måte, til å delta i et digitalt samfunn og til å være med på å skape og møte ny teknologi kritisk. Vi kan se for oss at manglende digital kompetanse fører til ukritisk bruk av tjenester og forvaltning av informasjon som for eksempel medfører trusler mot personvern eller informasjonssikkerhet. Derfor er digital kompetanse knyttet tett med digital dømmekraft, som du skal lære mye om i Modul 4.
Kilder
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget