1.2.6 Ledelse av læringsprosesser
Dette området handler om hvordan læreren må kunne lede læringsarbeid i digitale omgivelser. Dette innebærer å forstå og kunne håndtere hvordan disse forandrer og utfordrer lærerrollen. Samfunnets forandringer utfordrer også kulturelt innleirete måter å tenke undervisning, lærer- og elevroller på (Trilling & Hood, 2001; Pelgrum & Anderson, 2001).
Å kunne innta ulike lærerroller
Et eksempel på dette er situasjoner hvor eleven skal arbeide selvstendig og drive sin egen og gruppens læreprosess fremover. Her må læreren kunne innta rollen som den veiledende og guidende læreren, som støtter elevene i deres egne prosesser. Man kan forestille seg andre situasjoner hvor elevene arbeider i prosesser med blandet tilstedeværelse: asynkront, synkront og virtuelt prosjektarbeid. Dette stiller andre krav til læreren om å skjønne behovene i disse situasjoner og balansere egen tilstedeværelse for å la elevene arbeide selvstendig. Man kan si at sentralt for dette er det at læreren må ha en bevissthet om sin egen rolle i de mange ulike typer av situasjoner som det å arbeide i teknologirike og digitale omgivelser gir (Sørensen, Audon & Levinsen, 2010).
I denne TED talk-en forteller lærer i videregående skole om hvordan hun inntok en annen lærerrolle og lærte en masse av det.
Tankene hun deler handler om å lære av egne feil og å bruke disse til å lære mer - fordi læring innebærer å gjøre feil og å lære av det. Men er skolen innrettet til å gi plass til denne utforsking og feiling? Her kommer poenget om å tenke anderledes om læring inn. Vi må justere måten vi tenker undervisning på og tilrettelegge for mer utprøvende prosesser.
En smak på hvordan man tilrettelegger utprøvende prosesser er fra Future Classroom Lab på Københavns Professionshøjskole (som blant annet er en lærerutdanning). Her er undervisningen og rommet innrettet slik at det inviterer til å tenke læringsprosess som en iterativ prosess med ulike faser.
Teknologi og tilpasset opplæring
Et helt annet (men akkurat like viktig) perspektiv på ledelse av læringsprosesser handler om at læreren må kunne utnytte de mulighetene som teknologien gir oss for å utvikle et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og tilpasse opplæringen til varierte elevgrupper og elevers individuelle behov.
Det som er særlig interessant her, er at den digitale teknologien faktisk tilbyr oss noen særlige muligheter for tilpasset opplæring (Säljö & Lantz-Andersson, 2014) som kan bidra til å utvikle elevenes læringslyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære. Vi tenker her især på mulighetene for å tildele elevene ulike oppgaver og samtidig også la dem løse oppgavene på ulike måter og med ulike digitale og analoge redskap. Dette krever naturligvis at læreren kjenner til mulighetene og at han/hun har et visst overblikk over dem. Å tenke undervisningen som en prosess med ulike faser, og å hjelpe elevene gjennom prosessen ved å vise dem ulike digitale støtteressurser er én måte å tilby tilpasset opplæring på.
Kilder
Pelgrum, W. J., & Anderson, R. E. (2001). ICT and the Emerging Paradigm for Life-long Learning An IEA Educational Assessment of Infrastructure, Goals, and Practices in Twenty‐six Countries. IEA & University of Twente.
Säljö, R. & Lantz-Andersson, A. (2014) Lärare i den uppkopplade skolan, Gleerups.
Sørensen, B. H., Audon, L. Levinsen, K. T. (2010). Skole 2.0. Klim.
Trilling, B. & Hood, P. (2001). Learning, Technology and Education Reform in the Knowledge Age or ‘We’re Wired, Webbed and Windowed, now what?’ In: Paechter, C. (2001). Learning, Space and Identity, Sage.