Se på nettsiden Blue Feed, Red Feed. På nettsiden ser du hva som blir lagt til av informasjon i feeden på Facebook for en profil som er definert som liberal, og for en profil som er definert som konservativ - for de samme temaene. Som du vil oppdage, er det ganske ulik informasjon de ulike profilene blir presentert for. For akkurat som dine Google søkeresultat, styres også dette av algoritmer, og algoritmene forsøker å tilfredsstille de ønsker de tror du har - basert på din profil. Dette fenomenet kalles filterbobler. På denne måten kan vi bli isolert i vår egen kulturelle og ideologiske boble, og vi ender opp med å få bekreftelser på det vi allerede vet og tror på.

I denne videoen forteller den amerikanske internettaktivisten Eli Pariser om "filterbobler". Her sammenfatter han det han skriver om i: Pariser, E. (2011). The filter bubble: What the Internet is hiding from you. New York: Penguin Press.

Filterbobler er en stor utfordring for kildekritikken ettersom vi ikke er garantert å få levert et objektivt eller balansert syn på ulike tema, men heller får informasjon algoritmene tror passer ifølge ens profil. Det betyr at to som søker etter det samme kan få helt ulike søkeresultater. Vi kan derfor få et helt feil syn av hva en sak handler om fordi vi bare blir presentert for én side av saken.

Leverandørene av ulike tjenester har ulike teknikker for å få oss til å bli værende på nettsidene gjennom å tilby mer innhold - ofte automatisk presentert. Ett eksempel på dette er når YouTube automatisk spiller av en ny video straks etter at den du ser på er ferdig. Dette er en video som algoritmer tror at du gjerne vil se, fordi den er lik det du sett tidligere, som støtter deg i dine oppfatninger, i dine interessen.

Hvor mye påvirker filterbobler?

Gentzkow & Shapiro (2011) sier at online nyheter faktisk ikke er så farget, eller ensidige, som de som argumenterer for filterboblenes påvirkning, mener. Og "filterbobler" har eksistert og eksisterer også utenfor den digitale sfæren. Hverdagslige samtaler med f.eks. naboer eller analoge "offline" nyheter, som aviser, kan bidra like mye til bekreftelse av egne oppfatninger, isolering og gi ensidig informasjon.

Den største utfordringen er at mestparten av befolkningen ikke er bevisste på eksistensen av slike filterbobler (Eslami et al. 2015; Rader and Gray 2015).

Å være kritisk til hva man blir presentert for handler altså ikke kun om man kan stole på kilden eller ikke, men også være bevisst på at man kan få presentert ensidig informasjon eller bli manipulert gjennom måten informasjonen blir presentert.

Kilde

Eslami, M., Rickman, A., Vaccaro, K., Aleyasen, A., Vuong, A., Karahalios, K., et al. (2015). ‘I always assumed that i wasn’t really that close to [her]’: Reasoning about invisible algorithms in the news feed. In Human factors in computing systems conference (CHI), 2015. Seoul, Korea.

Gentzkow, M., & Shapiro, J. M. (2011). Ideological segregation online and offline. The Quarterly Journal of Economics, 126(4), 1799-1839. Online: http://web.stanford.edu/~gentzkow/research/echo_chambers.pdf

Rader, E., & Gray, R. (2015). Understanding user beliefs about algorithmic curation in the Facebook news feed. In CHI’15 proceedings of the 33rd annual ACM conference on human factors in computing systems (pp. 173–182). New York: ACM.