1.5 Digitale skiller
Ill: Informasjonskløft, av Nemoto, Y., Ikon Images, NTB. (https://ndla.no/article/32824). CC BY-NC 4.0.
Skolen spiller en sentral rolle i å redusere digitale skiller og motarbeide digitalt utenforskap i samfunnet. Gjennom å sikre lik tilgang til teknologi, lære elever digitale ferdigheter og teknologisk kompetanse, og øke deres selvtillit og motivasjon, kan skolen bidra til å minske forskjellene og skape et mer inkluderende digitalt samfunn. Men skolen kan også bidra til økte skiller dersom det oppstår store forskjeller mellom skoler og kommuner i bruken og kompetansen rundt digitale verktøy.
Digitale skiller og digitalt utenforskap
Skolen er et viktig redskap med tanke på sosial utjevning i befolkningen - den skal motarbeide sosiale skiller. Digitale skiller er i dag regnet som en type sosiale skiller. Målet er at deltakelse i det digitale samfunnet også skal være for alle. Digitale skiller er systematiske forskjeller som oppstår som en følge av at enkeltindivider og grupper har ulik tilgang til digital teknolog og/eller ulik digital kompetanse. Tidligere var digitale skiller betegnelsen på forskjellene mellom dem som hadde adgang til digitalt utstyr og dem som ikke hadde det (Løvskar, 2019, s. 106). Nyere forskning på feltet har dreid mer i retning mot at forståelsen av digitale skiller også handler om hvordan digitale verktøy tas i bruk, både i skole og fritid. Altså en dreining fra et tilgangsperspektiv til et kompetanseperspektiv.
Digitalt utenforskap vil si at en person ikke har den digitale kompetansen som skal til for å delta i et samfunn som er avhengig av digitale løsninger. Digitale skiller handler derfor om forskjellene mellom dem som klarer å ta i bruk digitale verktøy for å skaffe seg fordeler som kunnskap, utdanning, inntekt, kulturelle opplevelser etc, og dem som ikke gjør det (Løvskar, 2019).
Tendensen er at mennesker som kommer fra hjem med rikelig tilgang på økonomiske og kulturelle ressurser, har de beste forutsetningene for å skaffe seg mer av dette, og omvendt. Dette gjelder på samme måte med digital kompetanse. Derfor har skolen også her en viktig samfunnsrolle.
Digitale skiller mellom kommuner og skoler
I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ble det i 2021 for første gang på mange år samlet inn tall på hvor mange elever som har sin egen digitale enhet. Statistikken fra da viser at 8 av 10 elever i Norge i 1.-4. klasse, 9 av 10 elever i 5.-7. klasse og nær sagt alle (98 %) av elevene i 8.-10. klasse har en egen digital enhet i skolen. Tilgangen til digitalt utstyr er med andre ord god.
Men, god tilgang til digitalt utstyr i skolen betyr altså ikke nødvendigvis at man ikke har digitale skiller. Dette henger sammen med hvordan teknologien benyttes og tilgangen vi har til kompetanseheving knyttet til god bruk av digitale verktøy. Mens man før snakket om digitalisering i skolen, blir det stadig vanligere å snakke om digital transformasjon. Altså om hvordan man kan benytte teknologien til å skape endring og forbedring av undervisningen. De skolene som får til dette på en god måte, vil gjerne få et forsprang på skoler som ikke klarer å benytte digitale verktøy til å skape bedre læring.
– Selv om mange elever nå har tilgang til en digital enhet, er det likevel store forskjeller mellom kommuner. Hvordan de brukes, lærernes kompetanse og ikke minst hvor strategiske kommunene, skoleeierne, er i sitt arbeid med digitalisering, varierer. Samtidig kan de siste to årenes pandemi, med utstrakt bruk av fjernundervisning, ha vært med på å fremskynde lærernes kompetanseutvikling på dette feltet, sier Øystein Gilje. Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder for FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen), som er en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet. GrunnDig hadde bl.a. som mål å få oversikt over de erfaringer som er gjort knyttet til digitalisering i grunnopplæringen i Norge.
Skolen kan fort få en avgjørende rolle for å hindre digitale skiller og digitalt utenforskap, men den kan også være med på å skape større skiller, ved at det blir større forskjeller mellom skolene og kommunene.
Litteratur
Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Fagbokforlaget.
Artikkel om GrunnDig-prosjektet: https://www.uis.no/nb/skole/fordeler-og-ulemper-med-nettbrett-dette-mener-elevene
Grunnskolens informasjonssystemer (GSI): https://gsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/100/unit/1/
Illustrasjon: Informasjonskløft, av Nemoto, Y., Ikon Images, NTB. (https://ndla.no/article/32824). CC BY-NC 4.0.