Ill: Digital kommunikasjon, av Seet, K., NTB scanpix, Corbis. (https://ndla.no/article/33092). CC BY-NC-SA 4.0.

Begrepet digitalt innfødte refererer til en generasjon som har vokst opp med teknologi og derfor er naturlig komfortable med å bruke digitale verktøy. Begrepet ble først introdusert av forfatteren Marc PrenskyLinks to an external site. i 2001.

Man skulle kanskje tro at man har store digitale skiller mellom generasjonene. Det er ingen tvil om at dagens unge generasjon er mer vant til å bruke teknologi enn tidligere generasjoner. De har vokst opp med smarttelefoner, sosiale medier og digitale enheter, og bruker dem ofte for å kommunisere, underholde seg selv og lære. Og mange vil nok føle at de har en kompetanse på bruk av teknologi som overgår generasjonen over. Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle unge mennesker er like flinke til å bruke teknologi. Mens noen kan være ekstremt dyktige i å navigere og utnytte digitale verktøy, kan andre ha begrensede ferdigheter. Noen kan være eksperter på å bruke sosiale medier, mens andre kan ha utmerkede ferdigheter i programmering eller dataanalyse. Vi blir som regel gode på det vi bruker mye. Men, en som er vant med å bruke sosiale medier mye er ikke nødvendigvis like god på kildekritikk eller har et bevisst fokus på å sikre eget personvern.

En digitalt innfødt har ikke nødvendigvis kompetanse til å takle alle problemstillinger knyttet til teknologien, selv om de har benyttet teknologi nærmest hele livet. Så selv om begrepet digitalt innfødte kan være nyttig for å beskrive en generell trend, bør man være forsiktig med å anta at alle unge mennesker har samme nivå av teknologisk kompetanse. I litteraturen kan man ofte lese om elevenes fritidskompetanse, at de mangler skolsk kompetanse (Gudmundsdottir, G. B. & Björnsson, J. K., 2021).

"...de har vel sett en PC før?"

Tittelen over er et sitat fra en lærers uttalelse i Brynildsen og Hagelia (2022) sin case-studie kalt "Med en ny dings i sekken. Den digitale overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet". Her undersøker de hvordan ungdomsskolelærere på en 1:1 PC-skole opplevde å ta imot elever fra 1:1 iPad-barneskoler. Denne studien skal vi komme nærmere tilbake til i kapittel 2, men for å illustrere poenget om at barn og unge ikke automatisk er digitalt kompetente, så var et av hovedfunnene at lærerne opplevede elevenes digitale kompetanse som mangelfull og begrenset. Elevene er mindre kjent med verktøyet, PC, og som en av lærerne sier: "Når de [elevene] kom til oss, så tenkte jeg at de har vel sett en PC før? Men mange har nok ikke det." (s. 61). Overgangen til ungdomsskolen oppleves som større etter at kommunen innførte 1:1 iPad på barnetrinnet. Brynildsen og Hagelia påpeker at det kan være mer passende å snakke om en "digital kløft" enn en "digital overgang".

Så kan det også tillegges at lærerne som ble intervjuet hadde et noe begrenset syn på digitale ferdigheter, og nærmest ingen kunnskap om pedagogisk bruk av iPad. Dette påvirker også deres evne til å anerkjenne og bygge videre på elevenes digitale ferdigheter fra barnetrinnet. Dermed ligger det et potensiale for bedre progresjon mellom skoleslagene og bedre vilkår for elevenes læring i overgangen hvis lærernes forståelse av digitale ferdigheter og profesjonsfaglig digital kompetanse utvides. Forskningsprosjektet påpeker dessuten at det er behov for bedre samarbeid, kompetansehevingstiltak og tydeligere føringer fra skoleeier og skoleledelse.

Litteratur

Brynildsen, S. & Hagelia, M. (2022). Med en ny dings i sekken – Den digitale overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet IM. Maugesten & K. I. Spernes (Red.), Perspektiver på overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet

Gudmundsdottir, G. B. & Björnsson, J. K. (2021). Hvor godt er lærere forberedt på den digitale hverdagen? I J. K. Björnsson (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring (Kap. 4, s. 57–86). Cappelen Damm Akademisk.https://doi.org/10.23865/noasp.123. ch4

Krumsvik, R. (2013) SMIL-rapporten https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2014/05/Sluttrapport_SMIL.pdf

Illustrasjon: Digital kommunikasjon, av Seet, K., NTB scanpix, Corbis. (https://ndla.no/article/33092). CC BY-NC-SA 4.0.