1.7.3 Kulturelle og sosiale barrierer repliseres
Barn og unge bruker internett for å styrke lokale nettverk og engasjere seg i læringsverdener utenfor skoletiden. Digitale praksiser er tett sammenflettet med læring og identitetsdannelse, og teknologien er en uatskillelig del av deres liv. Forskning viser at teknologi og medier kan være både engasjerende og stimulerende ressurser, men også at kulturelle og sosiale barrierer repliserer seg på nettet, og elever med svake læreforutsetninger kan bli mer sårbare.
Å styrke lokale nettverk blant jevngamle
Barn og unge bruker internett primært til å styrke lokale nettverk blant jevngamle (Boyd, 2014; Wang & Edwards, 2015; Aalen, 2013). Ito et al. (2010) undersøkte hvordan barn og unge brukte det de kaller ‘new media’ og oppdaget at det som skjer på skjermen, ikke bare er tidssløsing som mange kan late til å tro (jmf. ulike medieoppslag om barn og unges skjermbruk). Ulike medier og nettressurser kan åpne opp for læringsverdener som ikke alltid er tilgjengelige i skoletiden. Forskerne identifiserte to ulike former for engasjement og meningsskaping: Vennskapsdrevet deltakelse (friendship-driven) som er sosialiseringsprosesser hvor det fysiske og digitale glir i hverandre, og interessedrevet deltagelse (interest-driven) hvor barn og unge deltar i spesialiserte fellesskap. De fant også tre forskjellige nivåer av engasjement og intensitet i mediepraksisene. Det første nivået beskriver de som ‘hanging out’ hvor det handler om å være med venner digitalt på Snap osv. Andre nivå er ‘messing around’ som handler om å rote rundt på nett på jakt etter informasjon, som koderne i dette prosjektet som leter etter eksempelvis juksekoder. Tredje nivå er ‘geeking out’ som handler om at selv uten veiledning av voksne, bruker en liten gruppe ungdommer nettet for å dykke dypt inn i et bestemt emne og tilegne seg verdifull kunnskap og ferdigheter.
Forsiktige med å vektlegge forskjeller mellom online og offline aktiviteter
Nunes (2006) påpeker at vi bør være forsiktige med å vektlegge forskjeller mellom online og offline aktiviteter, fordi vi i dag lever i skjæringspunktet mellom online og offline som en del av vår daglige praksis. De unges hverdagsliv består av en blanding av digitalt og analogt, både på skolen og etter skoletid, ute blant venner eller hjemme. Ito et al. (2010) fant nettopp det Nunes (2006) påpekte, at for barn og unge er digital praksis, læring og identitetsdannelse nært sammenflettet. Turner (2015) mener at man ikke kan si at barn og unge i dag er skjermavhengig, da skjermene og teknologien er en uatskillelig del av livene deres. Det som kan virke som for mye teknologi for en generasjon, er vanlig for en annen.
For noen barn og unge er digital teknologi og medier mangfoldig, engasjerende og stimulerende ressurser. For andre er teknologi en relativt uengasjerende, men av og til nyttig ressurs (Livingstone, 2011). Forskning peker på det faktum at barn og unge opplever samme muligheter og utfordringer som alle andre som bruker digital teknologi. De kulturelle og sosiale barrierer ser ut til å replisere seg selv på nettet. En ung person som sliter med å lese en bok, vil sannsynligvis finne lesing på nett vanskelig også. «There may be magical things that we can do online, but there is no miraculous power that changes intellectual frogs into digital princes.» (Das & Beckett, 2009, s. 3). Rønningsbakk (2019) fant tilsvarende i sitt doktorgradsarbeid: «Elever med svake læreforutsetninger ser ut til å bli mer sårbare i møtet med de uendelige mulighetene som teknologien bidrar med» (s. I, Sammendrag).
Dette fører oss over på "effektdebatten". Har datamaskiner positiv effekt på elevenes læring? Eller ikke? Vi vet nå at elever med svake læreforutsetninger ikke nødvendigvis får hjelp av noen "positiv (data) effekt".
Litteratur
Boyd, D. (2008). Taken out of context [University of California, Berkeley]. https://www.danah.org/papers/TakenOutOfContext.pdf Links to an external site.
Ito, M., Baumer, S., Bittanti, M., Boyd, D., Cody, R., Herr- Stephenson, B., Horst, H. A., Lange, P. G., Mahendran, D., Martinez, K. Z., Pascoe, C. J., Perkel, D., Robinson, L., Sims, C. & Tripp, L. (2010). Hanging out, Messing around, and Geeking out. MIT Press.
Livingstone, S. (2011). Internet, children and youth. I M. Consalvo & C. Ess (Red.), The Handbook of Internet Studies (s. 348-368). Wiley-Blackwell Publishing http://eprints.lse.ac.uk/48923/1/Livingstone_Internet_Children_Youth.pdf Links to an external site.
Nunes, M. (2006). Cyberspaces of Everyday Life. University of Minesota Press. https://archive.org/details/cyberspacesofeve0000nune Links to an external site.
Rønningsbakk, L. (2019). Når didaktikken møter de digitalt innfødte [UiT]. Tromsø. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/17088/thesis.pdf?sequence=2 Links to an external site.
Turner, A. (2015). Generation Z: Technology and Social Interest. The journal of individual Psychology, 71(2), 103-113. https://doi.org/10.1353/jip.2015.0021 Links to an external site.
Wang, W. & Edwards, S. (2015). Strangers are friends I haven't met yet: a positive approach to young people's use of social media. Journal of Youth Studies, 19(9).
Aalen, I. (2013). Å vokse opp i sosiale medier. Bedre skole. https://utdanningsforskning.no/artikler/a-vokse-opp-i-sosiale-medier/ Links to an external site.