1.9 Kartlegging av egen enhet

 

Profesjonsfaglig digital kompetanse er viktig for lærere i en stadig mer digital skolehverdag og omfatter både generisk digital kompetanse og digital undervisningskompetanse. For å lykkes med forbedringsarbeid i skolen, er det viktig å forstå forskjellen mellom teori og praksis i bruk av IKT. Ved å vurdere skolens digitale tilstand og sammenligne uttalt teori med faktisk bruk av digitale verktøy, kan man legge grunnlaget for vellykket utviklingsarbeid og øke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Hvordan kan du som skoleleder beskrive din egen digitale tilstand – din egen profesjonsfaglige digitale kompetanse? Hvordan står det til med elevene, lærerne og skolen som helhet? Hva kan du si med sikkerhet om dette? Som en god start, her kan du få se litt hvordan du enkelt kan kartlegge personalet på din egen arbeidsplass.  

 

Hva er profesjonsfaglig digital kompetanse? 

For at elevene i skolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter og fagkunnskaper i en mer digital skolehverdag, må lærere ha profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK). Vi skal se nærmere på dette begrepet og ulike måter å forstå det på, i modul 2, men profesjonsfaglig digital kompetanse handler om å integrere digital læringsteknologi i både det pedagogiske, det fagdidaktiske og det administrative arbeidet på skolen (Utdanningsdirektoratet 2022). 

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse har et tosidig siktemål: Det ene handler om profesjonsutvikling, det andre om selve profesjonsutøvelsen. Lærere tar i bruk digitale verktøy i undervisningen, samt bidrar til å utvikle elevenes digitale ferdigheter i fag. Når vi derfor snakker om profesjonsfaglig digital kompetanse i skolen, snakker vi i hovedsak om:  

  1. Generisk digital kompetanse, som er evnen til å bruke og beherske digital teknologi
  2. Digital undervisningskompetanse, som er evnen til å innarbeide digital teknologi i undervisningspraksis, gjerne med mål å forbedre læring 

I tillegg er et tredje, og svært sentralt element, evnen til å kunne videreutvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, i tråd med stadige endringer i samfunnet.  

 

Forskjellen på hva de sier de gjør og hva de faktisk gjør... 

Da Aergys og Schøn (1974) skrev om handlingsteorier, introduserte de et viktig skille mellom handlingsteorier som snakkes (uttrykt teori) og handlingsteorier som vises i måten praksis utøves på (bruksteori) (Robinson, 2018, s. 41). I en kartlegging av kompetanse kan det være sentralt å se på forskjellen mellom disse to. Noen sier og opplever at de bruker IKT på en god måte, men i praksis “setter de strøm på” gamle metoder. Og de digitale verktøyene fører ikke nødvendigvis til økt læring.  

Viviane Robinson (Robinson, 2018) skriver om hvordan ledere skal lykkes med forbedringsarbeid i skolen (forbedring og utvikling, ikke bare endring). To grunnleggende ideer for forbedringsarbeid i skolen diskuteres i boka – omgåelsestilnærmingen og engasjementstilnærmingen. Robinson tar utgangspunkt i Argyris og Schön sitt teoretiske rammeverk om handlingsteorier og hevder at eksisterende og ny handlingsteori må holdes opp mot hverandre (uttalt teori vs. bruksteori) og undersøkes i fellesskap med de som faktisk skal gjennomføre de endringene lederne ønsker seg.  

Før man starter på et utviklingsarbeid knyttet til å øke personalet profesjonsfaglige digitale kompetanse, må man vite litt om utgangspunktet. Man må kunne beskrive skolens digitale tilstand. 

  

Metoder for å kartlegge skolens digitale tilstand 

Det finnes mange måter å kunne kartlegge sin egen skolens digitale tilstand, mer eller mindre systematisk. Dersom man ønsker å kunne gjennomføre en systematisk, standardisert kartlegging, der man også kan sammenlikne resultatene med et landsgjennomsnitt, kan TET-SAT være et alternativ. Den skal vi kikke nærmere på på neste side.

Et annet alternativ er SELFIE, et selvevalueringsverktøy for skoler, laget av EU. SELFIE er et verktøy som du som skoleleder kan benytte for å få bedre oversikt over den digitale kompetansen på egen skole, men også for å hjelpe deg til å finne ut hvordan du kan øke denne kompetansen videre. Her kan du lære mer om SELFIE:

Litteratur

Robinson, Viviane (2018). Færre endringer – Mer utvikling. Cappelen Damm. 

Argyris, C. & Schøn, D. A. (1974). Theory in practice: Increasing professional effectiveness. San Francisco, CA: Jossey-Bass. 

Udir: Den digitale tilstanden i norsk skole (Utdanningsspeilet 2022) (https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/den-digitale-tilstanden-i-skole-og-barnehage/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/)