Skolekultur kan bli forstått som et felles delt tankesystem som styrer pedagogisk praksis på en skole.

Alle organisasjoner, inkludert skoler, har en kultur. Vi kan gjerne kalle det skolekultur eller organisasjonskultur. Det finnes mange måter å snakke om skolekultur på. For eksempel kan vi si at det er en felles skolekultur. Det kan uttrykkes gjennom verdier som «slik gjør vi det på vår skole». Eller, det kan speiles i materielle symboler eller artefakter. Skolen kan ha et symbol og være tilknyttet et kommunevåpen. Noen skoleledere kan snakke om en felles og helhetlig skolekultur som er unik for skolen de jobber på. På den andre siden kan vi også dele kulturbegrepet ned i mindre forståelser eller kulturelle innramminger. Med andre ord, begrepet kan differensieres. Vi kan også snakke om at det er en egen elev- og lærerkultur. Disse kan også fordele seg ned på trinn og kanskje mellom klasser på hvert trinn. Vi kan også snakke om at det er viktig å utvikle en god kultur for læring, noe som kan oppnås ved god samhandling og felles refleksjon. Det kan bidra til å utvikle en kollektiv kultur for god læring slik at læringsmål nås på en god måte.

Definisjoner av organisasjonskultur

Når forskere med samfunnsvitenskapelig bakgrunn skal definere kultur, skjer ofte en ting: det er vanskelig å bli enig om en felles definisjon. Faglig uenighet fører heller til mange ulike forståelser, noe som man i høyeste grad kan si om begrepet «kultur». En av hovedutfordringene er at begrepet kan framstå som abstrakt. Det er vanskelig å forklare hva det «er» og avgrense det. Kultur kan brukes for å beskrive et eller flere fenomener, levemåter, et artefakt, osv. Dette aspektet finner vi ofte i et fag som har lang tradisjon for å analysere det, nemlig sosialantropologien. Det stereotypiske bildet av en antropolog er at de drar til et ukjent sted og lever og studerer en gruppe mennesker. Antropologen drar på feltarbeid og bruker etnografisk metode. Antropologen lever seg inn og lærer seg kulturen ved å være i felten over en lengre tid. Gjennom samhandling og deltakende observasjon lærer antropologen seg normene og verdiene. Antropologer er også veiledet av forskningsspørsmål og undersøker for eksempel hvordan klimaendringer eller globalisering kan påvirke lokale kulturer.

Ofte går organisasjonsforskere til antropologien og undersøker hvordan de definerer og anvender begrepet. I antropologien har man heller ikke klart å enes om en felles definisjon, og antropologer har et ambivalent forhold til begrepet. De prøver å unngå å bruke det, men likevel er det forsøkt definert. De tidligste definisjonene forsøkte å beskrive kultur som «en kompleks helhet» (Kroeber et al., 1952), men etter hvert har antropologer raffinert begrepene. Det er overordnet to ulike tilnærminger. For det første kan vi si at kultur blir forstått ut fra en kognitivistisk tilnærming, noe som ofte er vanlig innenfor amerikansk kulturantropologi. Bang (2020) argumenterer for at antropologer tenderer mot å forstå kultur som et delt kognitivt system. Det vil si at kultur er en type system av delte ideer, verdier, oppfatninger og betydninger. For det andre er det også vanlig at antropologer tilnærmer seg kultur ut fra en sosial konstruksjonistisk tilnærming, noe som er vanlig i europeisk antropologi. Det er en del av antropologien som retter seg mot sosiologiske og sosialpsykologiske forståelser. Dette vil fremheve observerbar sosial interaksjon mellom mennesker og hvilken virkelighetsforståelse folk har av de omgivelsene de samhandler i. Bang argumenterer for at denne forståelsen av kulturbegrepet vektlegger observerbare objekter og hendelser samt atferds- og interaksjonsmønstre som kan overføres mellom mennesker.

Når det er sagt, poengterer Bang at organisasjonsforskere tenderer mot å la seg inspirere av begge tilnærminger. Det vil si at organisasjonskultur blir forstått som et delt kognitivt eller tankesystem samtidig som det fremhever normer, verdier og virkelighetsoppfattelser. Bang definerer blant annet organisasjonskultur som: «det sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmer samhandler med hverandre og omgivelsene, og som kommer til uttrykk i medlemmers handlinger og holdninger på jobben» (Bang, 2020:23). Med andre ord inkluderer definisjonen vanlige aspekter organisasjonsforskere er opptatt av. For eksempel, verdier sier noen at i en kultur er det noe som forstås som viktig og verdifullt. Kulturens normer sier noe om hvordan man skal opptre eller oppføre seg og hva som er akseptabelt og ikke. Virkelighetsoppfattelse antyder hvordan folk skal forstå situasjonene de samhandler i og hva som skjer rundt dem. Disse tre elementene skal være delt i et felles tankesystem. Men dette betyr ikke at det finnes et felles delt tankesystem; i organisasjoner bør man forvente at det finnes flere, og at medlemmer må lære seg dette gjennom samhandling, sosial interaksjon og sosialisering. Det er også vanlig at skoleforskere tar til seg denne forståelsen når de skal beskrive hva skolekultur er. For eksempel beskriver Berg og Thorbjørnsen (1999) skolekultur som en type skjult regelsystem som på et uformelt vis former og styrer den pedagogiske og administrative virksomheten ved den enkelte skole. På den andre siden er det viktig å være bevisst på svakhetene med å bruke kulturbegrepet. Antropologers ambivalens kan blant annet forklares med begrepet reifisering eller reifikasjon, som betyr tingliggjøring. Reifisering fører med seg at man i analyser kan gi kultur en type essens – noe som kan både uttrykkes i handlemåter eller konkrete artefakter. Dette er noe som ofte skjer når vi snakker om kultur, at det kan være enten et konkret eller abstrakt fenomen som knyttes til bestemte situasjoner og kontekster. Kultur kan i stedet være noe komplekst og heller være del av en prosess som har mange forskjellige uttrykksmåter.

Litteratur

Bang, H. (2020). Organisasjonskultur (5. utgave. ed.). Universitetsforlaget.

Berg, G., & Thorbjørnsen, K. M. (1999). Skolekultur : nøkkelen til skolens utvikling. Ad notam Gyldendal.

Kroeber, A. L., Untereiner, W., & Kluckhohn, C. (1952). Culture : a critical review of concepts and definitions (Vol. 47:1). The Museum.