Sosiale nettverk kan brukes for å forså uformelle relasjoner i organisasjoner.

I organisasjoner kan det både være formelle og uformelle relasjoner. Formelle relasjoner uttrykkes gjerne i organisasjonens formelle strukturer, og kan blant annet finnes i skolens organisasjonskart. Uformelle relasjoner finnes mellom lærere, som kan være i og mellom avdelinger på en skole. Disse relasjonene kan vi forstå som sosiale nettverk. Schiefloe (2011) hevder at en måte å forstå sosiale nettverk på, er å se dem som et sett med varige uformelle relasjoner mellom mennesker. Men hvordan oppstår et sosialt nettverk? Ifølge Schiefloe oppstår sosiale nettverk når flere uformelle relasjoner samler seg og danner en større struktur som involverer mer enn tre personer. Altså, sosiale nettverk er strukturer av relasjoner mellom individer, grupper eller organisasjoner. Dette kan inkludere relasjoner mellom kolleger i en avdeling, relasjoner mellom ulike avdelinger i en organisasjon, eller relasjoner mellom forskjellige organisasjoner innen et bestemt felt. Sosiale nettverk er dermed et begrep som illustrerer folks innbyrdes relasjoner seg imellom.

I organisasjonsforskningen er det også vanlig å bruke sosiale nettverk som tilnærming, og det representerer et mer menneskesentrert syn. Forskere har gjerne forstått organisasjoner som noe stabilt og det har vært vanlig å begrepsfestes det som en struktur. Når man snur perspektivet til sosiale nettverk, ønsker man å få fram relasjoner mellom mennesker. Det blir viktig å forstå relasjoner fordi det kan i høyeste grad påvirke organisatoriske prosesser. Ikke minst kan sosiale nettverk brukes til å forstå organisasjoners kompleksitet. Her er sosiale nettverk inngangsporten til å forstå denne kompleksiteten. For eksempel spiller sosiale nettverk en viktig rolle i forståelsen av at organisasjoner kan være løst koblet (Weick, 1976), noe som vi har inne på tidligere i modulen. Å forstå sosiale nettverk er også viktig fordi de skaper et rammeverk som bidrar til å forstå hvordan samhandling, kommunikasjon, samarbeid, og kunnskapsdeling skjer. Hvordan nettverkene er satt sammen og kvaliteten på disse relasjonene i nettverkene kan ha betydelig påvirkning på utfallet av organisatoriske prosesser.

Sosiale nettverk kan også påvirke hvordan informasjon og kunnskap flyter i en organisasjon, noe som er særlig relevant med tanke på bruk av teknologi. Det er ikke uvanlig at mange digitale plattformer er designet og laget for nettopp dette formålet. På digitale plattformer, som for eksempel sosiale intranett, kan ansatte få oversikt over kompetanse, prosjekter, og de kan samarbeide og holde seg oppdatert på det som skjer (Haugsbakken, 2019). Dette skaper synlighet og oversikt, og informasjon, ideer og innsikt kan bli delt mellom ansatte. Dette kan for eksempel gi bedre oversikt over organisasjonens virke, noe som kan bidra til at ledere tar bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan fremme innovasjon, og er spesielt viktig i organisasjoner som er avhengige av kunnskapsbasert arbeid. Et godt utviklet sosialt nettverk kan også fremme læring i organisasjoner, ettersom det kan bidra til å formidle god praksis og erfaringer. Sosiale nettverk kan fremme samarbeid og koordinering i organisasjoner, da de tillater ansatte å koordinere aktiviteter, dele ressurser og arbeide mot felles mål. Dette er spesielt relevant i komplekse organisasjoner, der tverrfaglig samarbeid er avgjørende.

Sosiale nettverk kan også bidra til å forme makt- og innflytelsesstrukturer i en organisasjon. Individer eller grupper som har sterke nettverk kan ofte påvirke organisatoriske beslutninger og prosesser mer enn de som har mindre sterke og innflytelsesrike nettverk. Dette kan ha konsekvenser for lederstil, konfliktløsning, og ressursfordeling. Sosiale nettverk tilbyr også støtte til ansatte på både på faglig og personlig nivå. Rent faglig kan nettverket hjelpe ansatte med å løse utfordringer, ta beslutninger, og utvikle sine kunnskaper og ferdigheter. På et personlig nivå, kan sosiale nettverk bidra til å skape en følelse av tilhørighet og skape engasjement, noe som kan ha positiv effekt på jobbtilfredshet og ansattes ønske om å bli i organisasjonen.

Sosiale nettverk, sosial kapital og uformelle organiseringer

En viktig grunn til å forstå sosiale nettverk i organisasjoner, er at det gir innsikt i hvordan samhandling, samarbeid og kommunikasjon foregår, noe som også er viktig i skolen og utdanningssystemer. Et annet aspekt er at sosiale nettverk i organisasjoner kan danne grunnlaget for at det vokser fram andre organiseringer som står på siden av den formelle organisasjonsstrukturen. Dette kan for eksempel være underorganiseringer av løse og uformelle nettverk bestående av ledere og ansatte. Derfor er det viktig å benytte analysebegreper som kan belyse disse fenomenene, begreper som er utviklet innen sosiologi og organisasjonsforskning. Her kan det være nyttig å vite hva et sosialt nettverk er, forstå forskjellige typer nettverk, og kjenne til mekanismer for hvordan de bygges.

Det er uenighet om når uttrykket 'sosialt nettverk' ble brukt for første gang. Schiefloe (2011) forklarer at begrepet kan kobles til sosialantropologen Barnes (1954) som gjorde feltarbeid i et norsk øysamfunn på Vestlandet. I øysamfunnet studerte Barnes betydningen av uformelle relasjoner mellom øyboerne. Barnes fikk ideen om sosiale nettverk ved å betrakte et fiskegarn som hang til tørk etter en dags arbeid. Han så på knutene som personer, og forbindelsene mellom dem som uformelle bånd, som knyttet folk sammen i noe større. Schiefloe forklarer at det er vanlig å skille mellom tre typer nettverk: (1) individuelle nettverk, (2) kontekstuelle nettverk og (3) partielle nettverk. Individuelle nettverk kan omfatte familier, venner, naboer og kollegaer på jobben. Personer som bor og er koblet sammen i et nabolag eller et lokalsamfunn kan være eksempler på kontekstuelle nettverk. Partielle nettverk kan for eksempel være hvordan mennesker er knyttet sammen gjennom spesielle relasjoner i arbeidslivet eller i organisasjoner, som det forholdet man ofte finner mellom politikere og frivillige organisasjoner..

Til tross for ulike typer sosiale nettverk, kan det være nyttig å bryte ned og forstå de forskjellige delene i et individuelt nettverk. Dette kan være nyttig fordi det hjelper til med å forstå og løse kompleksiteten som oppstår i et individuelt nettverk. Det er ikke uvanlig at en person kan ha mange forbindelser. Hvor sterkt og svakt en person er knyttet til andre i nettverket vil også variere. Det kan derfor gi mening å ha ytterligere inndeling. Et individuelt nettverk kan bestå av minst tre lag. Det første laget innebærer å identifisere sterke og svake bånd; det andre laget involverer kartlegging av soner mellom disse båndene; mens det tredje laget består i å identifisere sektorer innenfor det individuelle nettverket.

Sosiologen Granovetter (1973) hevdet at svake bånd i sosiale nettverk har sterkere betydning enn vi liker å tro. Dette gjorde Granovetter ved å foreslå "styrken i svake bånd". Et klassisk eksempel på at det er noe sannhet i denne teorien, er at når man ofte får en Facebook-henvendelse fra noen ukjente og det er en bekjent av bekjent av noen man kjenner, vil man foreta en bakgrunnssjekk gjennom et enkelt googlesøk. Med andre ord, en fjern forbindelse i ditt sosiale nettverk har sterk betydning. Schiefloe (2011) forklarer videre at det andre laget, soner, kan deles inn i tre forskjellige kategorier (Boissevain, 1968): intim, effektiv og utvidet. For å skille dem fra hverandre, må man kartlegge hvor sterke eller svake båndene er i et individuelt nettverk. En intim sone består av de sterkeste båndene til mennesker og gjelder bare noen få personer. Schiefloe forklarer også at det kan være nyttig å snakke om sektorer. Å dele et individuelt nettverk i sektorer, innebærer å differensiere det i forskjellige deler. For eksempel, kan sektorene i et sosialt nettverk inkludere familie, venner, kjente, medarbeidere, naboer. Schiefloe argumenterer også for at noen individer i et nettverk kan tilhøre mer enn en sektor; for eksempel, kan noen være både en nær venn og nabo.

En annen aspekt ved sosiale nettverk er muligheten for å utvikle en følelse av tilhørighet til et fellesskap. Et bedre begrep er praksisfellesskap, eller også kalt, community of practice (Lave & Wenger, 1991), som er definert som en gruppe av mennesker som ofte samhandler og lærer av hverandre gjennom å gjøre noe eller er opptatt av et tema. Det er ikke uvanlig at dette oppstår i profesjoner og i skole- og utdanningskontekster. Et annet aspekt ved å bli del av et praksisfellesskap er at man får tilgang til ressurser som er integrert i sosiale nettverk. Dette kan gjøres gjennom å bygge sosial kapital. Sosial kapital gir tilgang til ressurser som finnes i sosiale nettverk. Sosial kapital kan være noe utfordrende å først få grep om, men kan sammenlignes med økonomisk kapital. Hvis vi definerer økonomisk kapital som å ha mye penger i banken som kan brukes til å kjøpe ting, eiendom, tjenester eller arbeidskraft, følger sosial kapital noe tilsvarende tanke. Sosial kapital antar at det er tilgjengelig ressurser for aktører i sosiale nettverk og disse kan være individuelle så vel som kollektive, ifølge Schiefloe. Sosiologen Putnam (2000) introduserte to nyttige begreper som kan brukes om koblingsstrategiene, eller hvordan man skal bygge relasjoner i organisasjoner. Putnam skiller mellom samlende (bonding) og brobyggende (bridging) sosial kapital. Samlende sosial kapital innebærer å bygge relasjoner til personer som har samme bakgrunn som en selv, mens brobyggende sosial kapital innebærer det motsatte - å bygge bro til de som har en annen bakgrunn enn en selv. Disse begrepene er nyttig for å forstå hvordan medarbeidere danner ulike grupper med forskjellige verdisyn og får tilgang til ulike ressurser.

Litteratur

Barnes, J. (1954). Class and Committees in a Norwegian Island Parish. Human Relations(7), 39-58.

Boissevain, J. (1968). The Place of Non-Groups in the Social Sciences. Man. Jorunal of the Royal Anthropological Institute of Great Britian(3), 542-556.

Granovetter, M. S. (1973). The Strenght of Weak Ties. American Journal of Sociology, 78(6), 1360-1380.

Haugsbakken, H. (2019). A Research Literature Study of Enterprise Social Media Platforms in Organizations. Beta - Scandinavian Journal of Business Research(1), 84 - 112.

Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning: legitimate peripheral participation. Cambridge University Press.

Putnam, R. (2000). Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. Simond and Schuster.

Schiefloe, P. M. (2011). Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse (2. utg. ed.). Fagbokforlaget.

Weick, K. E. (1976). Educational Organizations as Loosely Coupled Systems. Administrative Science Quarterly, 21(1), 1-19. https://doi.org/10.2307/2391875