4.3.5 Hva kan være et eksempel på en "under radar" implementering?
Skyggelæringsøkologi kan være eksempel på en under rader implementering.
Implementering av teknologi kan være et komplekst fenomen. Det er ikke uvanlig at brukere anvender teknologien på andre måter enn tiltenkt. En vanlig utfordring er at brukere ikke forstår den nye teknologien, og fortsetter å bruke den på samme måte som tidligere, noe som ikke fører til endringer i arbeidspraksis. I noen tilfeller kan brukere oppleve at teknologien er ineffektiv eller utilstrekkelig, og man på møter tekniske utfordringer. Brukere blir da utålmodige. Dette kan føre til at de ser seg om etter andre teknologier som de oppfatter som mer hensiktsmessige, selv om de kanskje ikke er en del av organisasjonens offisielle «verktøykasse» over godkjente teknologier.
I dagens teknologilandskap finnes det et stort utvalg av digitale teknologier som er lett tilgjengelige for brukerne. Det er derfor fristende å ta i bruk teknologier som kan være bedre enn de som organisasjonen ønsker at man skal benytte. I andre situasjoner kan teknologien være kontrollert, og brukerne hindres fra å anvende dem. Et typisk eksempel er i skoler der tilgang til visse sosiale medieplattformer blir begrenset. Da Facebook hadde sin store vekst rundt 2007/08 og elever i skolen fikk bærbar PC, var det mange som ønsket at tilgangen skulle reguleres. I nyere tid har lignende problemstillinger vært knyttet til ChatGPT.
Når brukere har mange alternativer å velge mellom, er det ikke uvanlig at uformelle implementeringer av teknologi skjer «under radaren», noe som kan føre til egne organiseringer i bruken av digitale teknologier. Vi kan se klare brukermønstre som inkluderer et større antall brukere. Dette kan være vanskelig å få oversikt over, ettersom de ofte er «usynlige» og krever medlemskap i et sosialt nettverk for å få tilgang.
I høyere utdanning er det ikke uvanlig at enkelte læringsplattformer ikke er optimalisert for god kommunikasjon mellom underviser og studenter. I slike tilfeller kan studenter velge å organisere egne digitale studiegrupper på nettet. For eksempel, de gjør dette ved å opprette Facebook-grupper og invitere medstudenter eller gjennom å lage egne Slack-kanaler. Disse digitale plattformene blir arenaer for uformell læring, der studenter enten organiserer og diskuterer studieoppgaver eller benytter dem som en enkel informasjonstavle.
Spørsmålet er hva man skal kalle disse uformelle digitale organiseringene, og her trenger vi analytiske begreper. Noen forskere har betegnet elevers måte å bruke digitale teknologier for å organisere skolearbeid på som "skyggelæringsøkologier" (Haugsbakken, 2014). En skygge-læringsøkologi kan være en arena for å organisere uformell læring, og det finnes mange måter å gjøre det på i praksis. Det kan være alt fra å opprette en Facebook-gruppe som brukes til enkel informering om skoleaktiviteter, til at elever benytter ulike skybaserte tjenester for å organisere større skolearbeid, som for eksempel en innleveringsoppgave.
Med andre ord, en "skyggelæringsøkologi" er et begrep som brukes for å beskrive uformelle læringsmiljøer og prosesser som finner sted parallelt med formelle læringsstrukturer og systemer. Skyggelæringsøkologier oppstår ofte som et resultat av individuelle og kollektive behov, interesser og nysgjerrighet som ikke nødvendigvis blir møtt innenfor de formelle rammene av et læringssystem, som skolen. I en skyggelæringsøkologi kan elever og lærere lære gjennom ulike aktiviteter og erfaringer utenfor læringen som skjer i klasserommet. Dette inkluderer fritidsaktiviteter, deltakelse i sosiale nettverk, og selvorganisert læring gjennom nettbaserte ressurser. Skyggelæringsøkologier gir muligheter for personlig vekst, utvikling av ferdigheter og kompetanser som kanskje ikke er en del av det formelle skolegangen, samt sosialisering og nettverksbygging. Det er viktig å erkjenne at skyggelæringsøkologier ikke nødvendigvis er negative, men de kan utfylle og berike den formelle læringen. På den annen side, kan de også bidra til ulikheter i læringsresultater, spesielt hvis tilgangen til og kvaliteten på disse uformelle læringsressursene varierer mellom ulike grupper av elever.
Litteratur
Haugsbakken, H. (2014). The Student Learning Ecology. KEYCIT 2014 – Key Competencies in Informatics and ICT, Potsdam, Germany.