En modningsprosess handler om at forandring skjer over tid og erfaringer må modnes før en god beslutning kan tas. I en implementeringsprosess er det ofte et problem som skal løses og teknologien skal bidra til å løse dette problemet. Man må først ta beslutninger basert på problemet, før deretter en beslutning på hvilken fremgangsmåte man skal velge.

En del av fremgangsmåten vil også være hvilke kriterier som gir best mulig løsning (Einarsen et al., 2017). Videre på denne siden skal vi se nærmere på en modell som visualiserer forskjellige steg i endringsprosess.

Den ekspansive læringssirkelen

Yrjö Engestrøm (2015) har utviklet en modell for å visualisere endrings- og utviklingsarbeid. Modellen er delt i 7 ulike steg.

Den ekspansive læringssirkelen

Legge inn modellforklaring (docx).

I steg 1 utarbeides utviklingsspørsmålet til eksisterende praksis. I caset vårt vil dette være å bytte ut fysiske lærebøker i noe som er mer oppdatert og medfører lavere kostnader. Steg 2 er delt i to der det skal undersøkes både historisk og nåværende analyser for å bistå i å utarbeide bedre prosesser. Et eksempel her kan være lærere som sitter sammen og reflekterer over deres erfaringer med utdatert fagstoff og hvordan de løste problemet. Dette er ofte en tidkrevende prosess, men kan bidra til at bedre utviklingsprosesser blir gjennomført. I steg 3 utformes opplegget for endring der deltakerne bør bidra i utformingen før gjennomgangen i steg 4 blir satt i gang. At deltakerne er delaktig i hele prosessen forankrer utviklingsarbeidet og vil bidra til varig praksisendring. En god øvelse i denne delen er at lærerne tester ut og reflekterer over opplegget. I steg 5 iverksettes faktisk opplegget og selve «jobben» starter. Det er nok her mange utviklingsprosjekter stopper og blir glemt i hverdagens tidsklemme. I steg 6 gjennomføres det pågående refleksjoner rundt prosessen. Dette kan være gjennom erfaringsdeling i fellestid og refleksjon i teamarbeid. Det 7. og siste steget skal den nye praksisen konsolideres.

Når praksis er forandret vil nye problemstillinger og prosessen starter på nytt. Modellen viser tydelig at en endringsprosess krever tid og at implementeringen er ikke ferdig når det nye opplegget er satt i gang. I pedagogiske settinger som skaler kan det ta lang tid før en ny kollektive praksis konsolideres (Helstad & Mausethagen, 2022, s. 101).

Hva skjer i casen?

Lærerne har nå testet ut tre forskjellige digitale læreverk over en periode på 2 måneder. I denne prosessen har de brukt tid både i fellestid og teamtid til å diskutere om læreverkene og hva fordeler og ulemper med de forskjellige er. Etter å ha gått gjennom tilbakemeldingene fra lærerne beslutter ledergruppa seg for å velge en av læreverkene. For å sikre at det nye læremiddelet faktisk fører til endring av praksis velger rektor å avsette tid i hver fellestid til erfaringsdeling der lærerne får i oppdrag å dele. Det skal også gjennomføres en vurdering etter et halvt og helt år.

Videre skal vi se på hvordan velge riktig teknologi i implementering og hvilke kriterier som kan ligge til grunn i valget.

Kilder

Einarsen, S., Martinsen, Ø. L., Skogstad, A. & Keeping, D. (2017). Organisasjon og ledelse. Gyldendal akademisk.

Engeström, Y. (2015). Learning by expanding : an activity-theoretical approach to developmental research (2nd. utg.). Cambridge University Press.

Helstad, K. & Mausethagen, S. (2022). Skoleutvikling : i forskning, politikk og praksis (1. utgave. utg.). Cappelen Damm akademisk.