TAM

Davis (1985) sin TAM modell undersøker hvilke faktorer som fører til at et teknologisk system blir brukt. Den ble opprinnelig utviklet for evaluering av markedspotensial for teknologi på oppdrag fra IBM. Modellen tar utgangspunkt i hvordan brukeren oppfatter teknologiens nyttighet og vanskelighetsgraden ved å bruke teknologien. Disse to faktorene påvirker brukerens motivasjon for bruk av systemet. Davis & Venkatesh (1996, s. 20) illustrerte modellen slik (oversatt til norsk):

TAM1

Eksterne variabler beskriver funksjonene og designet av teknologien, trening i bruk av teknologien, troen på egen mestring av teknologien og implementeringsprosessen (Davis & Venkatesh, 1996). Disse variablene vil påvirke brukerens oppfattede nytteverdi og brukervennlighet direkte (Davis, 1985).
Oppfattet nytteverdi betyr at brukeren må oppleve at teknologien løser en utfordring eller et mål. Davis (1985, s. 26, oversatt) beskriver oppfattet nytteverdi som «I hvor stor grad individet tror at bruk av et spesifikt system vil forbedre hans eller hennes arbeidsprestasjon».
Oppfattet brukervennlighet er brukerens opplevelse av hvor enkel teknologien er å ta i bruk for å oppnå målet. Det betyr at oppfattet brukervennlighet direkte påvirker oppfattet nytteverdi fordi brukeren vil oppleve høyere arbeidsprestasjon hvis brukervennligheten er høy (Davis, 1985, s. 26). Davis (1985, s. 82, oversatt) forklarer oppfattet brukervennlighet som «i hvilken grad individet tror at bruk av et spesifikt system er fri for fysisk og kognitiv motstand».
Atferdsintensjonen er resultatet av oppfattet nytteverdi og oppfattet brukervennlighet og beskriver brukerens intensjon for bruk av teknologien.
Faktisk bruk er om det teknologiske systemet blir brukt etter intensjonen.

Davis (1985) påpeker at oppfattet nytteverdi er viktigere enn oppfattet brukervennlighet for at system faktisk blir tatt i bruk. Dårlig brukervennlighet fører til høyere tidsbruk, men dersom nytteverdien er høy nok vil brukeren uansett øke produktiviteten i det totale arbeidet og derfor oppnå intensjonen med teknologien. Davis, Venkatesh og Bala videreutvikler senere denne modellen som beskrevet i neste avsnitt.

TAM2 og TAM3

Etter flere år med bruk av TAM modellen så Davis og Venkatesh behovet for å utvide modellen og legge til flere elementer som tidligere var inkludert i faktoren eksterne variabler (2000, oversatt til norsk).

TAM2

I TAM2 inkluderes sosiale faktorer som subjektiv norm, image og frivillighet. Subjektiv norm defineres som en persons oppfattelse av hvordan andre mennesker mener personen skal handle i gitte situasjoner (Scherer et al., 2019, s. 15). Image er hvordan bruk av teknologien påvirker den sosiale statusen til brukeren (Venkatesh & Davis, 2000, s. 189) og frivillighet blir definert som i hvilken grad bruk av teknologien er frivillig (s. 188). Erfaring er brukerens tidligere erfaring med teknologien. I TAM2 modellen viser Venkatesh og Davis at erfaring påvirker den subjektive normen. De mener at erfaring reduserer effekten av subjektiv norm over tid og øker oppfattet nytteverdi både når den blir tatt i bruk frivillig og når bruken er forventet (s. 190).

I tillegg til de sosiale elementene ble tre kognitive elementer lagt til i modellen. Jobbrelevanse beskrives som brukerens avgjørelse på hvor relevant teknologien er for jobben (s. 191). Kvalitet på resultat er teknologiens kapasitet for å gjennomføre og produsere resultatet brukeren ønsker og resultatets demonstrerbarhet er hvor tydelig resultatet viser at jobben er gjennomført (s. 192).

I TAM3 ser Venkatesh og Bala (2008) på hvilke faktorer som påvirker implementering av IT-systemer i større organisasjoner. Denne modellen blir ikke inkludert i dette studiet, men dersom du ønsker å se videre på modellen så kan du gå inn på denne lenken: Technology acceptance model 3.

Hva kan TAM bidra med i en digitaliseringsprosess?

TAM og TAM2 kan gi oss en innsikt i hvilke faktorer som påvirker om teknologien faktisk blir tatt i bruk. Det finnes mange eksempler på skoler der teknologien er kjøpt inn, men bruken i klasserommene uteblir. Denne prosessen er selvfølgelig mer kompleks enn en enkelt modell klarer å vise, men den kan gi noen vinklinger på implementeringsprosessen. Et eksempel er effekten av subjektiv norm. Påvirkning fra ledelse, kommune/stat, medlærere og elever virker alle inn på læreren som skal ta i bruk teknologi i sin undervisning. Dette kan derfor være et godt utgangspunkt for diskusjon når dere skal innføre ny teknologi inn i skolen.

Erfaring og frivillighet er ofte også noe som gjenkjennes i et undervisningspersonale. Lærere med tidligere erfaring vil ofte bruke verktøyet i større grad enn lærere med lite erfaring. Samtidig har man forskjellig grad av frivillighet i skoleverket. Skoler har ofte programmer eller verktøy som skal brukes ved f.eks. registrering av karakterer, kommunikasjon med foresatte og kartlegging. Graden av frivillighet kan være en viktig faktor for lærerens holdning og bruk av teknologien.

På neste side ser vi videre på hvordan Scherer et al. (2019) tok utgangspunkt i TAM/TAM2 og videreutviklet den til kun å fokusere på lærerens teknologiaksept.

Litteratur

Davis, F. (1985). A Technology Acceptance Model for Empirically Testing New End-User Information Systems.

Davis, F. D. & Venkatesh, V. (1996). A critical assessment of potential measurement biases in the technology acceptance model: three experiments. International Journal of Human-Computer Studies, 45(1), 19-45. https://doi.org/https://doi.org/10.1006/ijhc.1996.0040

Scherer, R., Siddiq, F. & Tondeur, J. (2019). The technology acceptance model (TAM): A meta-analytic structural equation modeling approach to explaining teachers’ adoption of digital technology in education. Computers & Education, 128, 13-35. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.compedu.2018.09.009

Venkatesh, V. & Bala, H. (2008). Technology Acceptance Model 3 and a Research Agenda on Interventions. Decision sciences, 39(2), 273-315. https://doi.org/10.1111/j.1540-5915.2008.00192.x

Venkatesh, V. & Davis, F. (2000). A Theoretical Extension of the Technology Acceptance Model: Four Longitudinal Field Studies. Management Science, 46, 186-204. https://doi.org/10.1287/mnsc.46.2.186.11926