Figur som viser fem forskjellige perspektiver på implementering av teknologi.

(Figur: Fem perspektiver på teknoloigimplementering, gjengitt fra Leonardi & Barley, 2010.)

Forskning viser at lærere vil etter all sannsynlighet bruke tolkninger av andre teknologier når de skal ta i bruk ny teknologi.

Det andre perspektivet kalles for fortolkningsperspektivet (Leonardi & Barley, 2010). Det er gjerne et teknologiperspektiv som klart viser at din fortolkning og tidligere teknologierfaringer, eller, dine felles og delte erfaringer du har med andre mennesker i en bestemt kultur, vil spille en avgjørende rolle i hvordan du vil ta ny teknologi i bruk. Forskningen som vi putter i dette perspektivet, trekker ofte på kognitive perspektiver om at mennesker deler felles «skjema» eller «rammer». Man snakker gjerne om innrammingsanalyse i sosiologien (Goffman, 1974). Slike skjema eller rammer kan gjerne være at det er bestemte felles antakelser, verdier og normer i en bestemt kultur. Det kan uttrykkes i et felles språk, kulturelle utrykk og erfaringer man har til en bestemt subkultur, som for eksempel å være fotballsupporter av et bestemt lag, eller, en uttrykksmåte på en skole.

Mens teknologioppfattelsesperspektivet tar for seg adopsjons- og spredningsmekanismer mellom mennesker i en organisasjon, er faktisk bruk av teknologi, altså, hva man gjør med den, viktig i fortolkningsperspektivet (Leonardi & Barley, 2010). Et hovedpoeng i studier er at hvordan mennesker tolker teknologi, vil faktisk avgjøre hvordan den endelig blir brukt. Fortolkningsperspektivet gjør det til et viktig poeng at tidligere og nåværende erfaringer og andre referanserammer spiller en viktig rolle. Dersom man tar perspektivet på ordet, kan faktisk en subkultur på en skole eller kulturelle trekk fra et annet utdanningssystem spille en vesentlig rolle når en ny teknologi skal forstås. Det kan ha så sterke konsekvenser at det vil både forme fortolkningen og bruken. Det er gjerne tydelig når du sammenligner en ny teknologi med en du tidligere har brukt og prøver å finne ut av for første gang. Tenk deg gjerne at skolen bytter ut Teams med Canvas som ny læringsplattform. Når man skal finne ut av hvordan Canvas er bygget opp, vil man med stor sannsynlighet sammenligne det nye brukergrensnittet og funksjonaliteter med hvordan det var satt opp i Teams. Spørsmålet er om det er en god tilnærming til å ta i bruk en ny læringsplattform. Dessuten, blir den forstått ut fra sine egne premisser.

Det er faktisk mange studier som tematiserer fortolkningsperspektivet, og viser hvilke konsekvenser det har for faktisk bruk av teknologi (Barley, 1986; Gopal & Prasad, 2000; Jian, 2007; Markus, 1994). Her er kanskje Orlikowski og Gash’ (1994) studie som er mest relevant. Mye av det de viste har relevans i dag, og er dokumentasjon av kjente erfaringer som kommer til syne i implementering av ny teknologi. Orlikowski og Gashs studie viser hvordan ulike grupper i en organisasjon kan ha forskjellige oppfattelser, antakelser og tolkninger av én og samme teknologi. For å gå rett på sak, ledelsen i et konsulentselskap ønsket å ta i bruk ny teknologi, Notes, et samarbeidsverktøy. Notes skulle endre på måten konsulentene jobbet på. Den var «gammeldags», og konsulentene jobbet alene på oppdrag, altså, veldig individuell arbeidspraksis. Dersom konsulentene tok i bruk Notes, ville det endre på måten man jobbet på. Ledelsen hasteinnførte Notes, og gjorde en antakelse om at konsulentene ville lære seg det fort, uten noen form for videre opplæring. De ville lære å jobbe sammen på egenhånd, trodde man. Men når konsulentene tok i bruk Notes, viste en annen virkelighet seg. Konsulentene forsto ikke at Notes var et samarbeidsverktøy, og brukte det til å gjøre individuelle arbeidsoppgaver som å sende epost. For å forstå Notes, tolket konsulentene det i lys av verktøyene de brukte fra før av, e-post. Med andre ord, et nytt verktøy som skulle få personer til å jobbe sammen, ble brukt på den gamle måten. Slike forskjellige oppfattelser av ny teknologi, viser at fortolkning og andre teknologierfaringer har vesentlig mye å si for hvordan den nye teknologien blir faktisk brukt.

Leonardi and Barley (2010) mener at fortolkningsperspektivet gjør det veldig klart for oss at folk tar ikke i bruk ny teknologi med blanke ark. Folk bruker teknologi basert på tidligere og delte erfaringer, og anvender dem som grunnlag for hvordan de skal handle. Når mennesker overfører ideer og begreper fra andre kjente domene, kan det overstyre hvordan teknologien var tiltenkt brukt. Dersom det skjer, kan teknologien bli symbolsk, noe som tilsier at det blir viktigere å forstå situasjonene og kontekstene som teknologien blir brukt i. Dette er også noe som ble vist i tidlig forskning. Gopal og Prasad (2000) forsket på hvordan en gruppe lærere skulle lære seg et nytt beslutningsstøttesystem, som skulle brukes til å hjelpe dem til bli enige om hvordan de kunne forbedre skolekulturen. Gopal og Prasad var til stede på et par økter under opplæringen og intervjuet lærerne om deres erfaringer. De oppdaget at lærerne i liten grad snakket om beslutningsstøttesystem i seg selv, men bukte begreper fra klasserommet for å forklare sine erfaringer. Beslutningsstøttesystemet var en «instruktør», og aktiviteter var «oppgaver». Med andre ord, lærerne brukte ikke teknologien som grunnlag for hvordan de kan jobbe med å fremme og understøtte arbeidet med å få til god skolekulturen. Men istedenfor ble det forstått som en teknologi som krevde at lærerne måtte gjøre «må-oppgaver», en fortolkning som leder til overstyring av det tilsiktede målet bak teknologien.

Litteratur

Barley, S. R. (1986). Technology as an occasion for structuring: Evidence from observations of CT scanners and the social order of radiology departments. Administrative Science Quarterly, 31(1), 78-108.

Goffman, E. (1974). Frame analysis : an essay on the organization of experience. Harper & Row.

Gopal, A., & Prasad, P. S. (2000). Understanding GDSS in Symbolic Context: Shifting the Focus from Technology to Interaction. Mis Quarterly Executive, 24(3), 509-546.

Jian, G. (2007). “Omega is a Four-Letter Word”: Toward a Tension-Centered Model of Resistance to Information and Communication Technologies. Communication Monographs, 74(4), 517-540.

Leonardi, P. M., & Barley, S. R. (2010). What’s Under Construction Here? Social Action, Materiality, and Power in Constructivist Studies of Technology and Organizing. The Academy of Management Annals, 4(1), 1-51.

Markus, M. L. (1994). Electronic Mail As the Medium of Managerial Choice. Organization Science, 5(4), 502-527.

Orlikowski, W. J., & Gash, D. C. (1994). Technological frames: making sense of information technology in organizations. Acm Transactions on Information Systems, 12(2), 174-207.