4.13.1 Praksisperspektiv på teknologi
(Figur: Fem perspektiver på teknoloigimplementering, gjengitt fra Leonardi & Barley, 2010.)
Et praksisperspektiv gir forståelse av hvordan teknologi brukes i praksis og av endringsprosesser.
Det fjerde perspektivet kan vi kalle for teknologipraksisperspektivet (Leonardi & Barley, 2010). Det har som mål å forstå teknologibruk fra det som det nettopp tilsier, praksis. Perspektivet krediteres ofte forskeren Orlikowski. Det har blitt utviklet gjennom hennes forskning og teoriutvikling (Orlikowski & Yates, 1994; Orlikowski et al., 1995; Yates & Orlikowski, 1992; Yates et al., 1999). Orlikowski (2000) publiserte en teoretisk artikkel om praksisperspektivet, og det var en videreutvikling og bearbeiding av Giddens’ (1984) struktureringsteori. Hovedtanken bak Giddens teori er at individer og samfunn gjensidig påvirker hverandre, og at samspillet mellom dem kan skape nye strukturer og institusjoner. Giddens' teoretiske rammeverk fremhever i tillegg at individer har frihet til å velge hvordan de vil handle i en gitt situasjon, men at disse valgene kan også formes av strukturene i samfunnet. Samspillet mellom aktør og struktur kaller Giddens for strukturasjon (Schiefloe, 2011)
Praksisperspektivet er en aktør- og handlingsorientert forståelse av teknologibruk i organisasjoner. Den sentrale analyseenheten er våre handlinger eller sosiale praksiser. Det sentrale premisset er at ingen aktører eller større krefter gis forrang, og at i samspillet mellom individ og teknologikrefter kan det skjer mye i prosesser og kontekster. Perspektivet anerkjenner at tiltenkt bruk av teknologi kan påvirke teknologibruken, men det er en av mange aktører eller krefter som er i spill. Et annet sentral moment med praksisperspektivet er antakelsen om sosiale strukturer. De er ikke antatt å være stabile eller satte, men virtuelle. Dermed kan vi si at praksisperspektivet gir aktører agens, eller, at man har handlingsrom til å bruke teknologi, men at man må forvente at strukturer kan sette begrensinger eller at man kan bli formet av dem. Det er først og fremst et prosessperspektiv som forutsetter at sosiale systemer kan faktisk bli skapt eller reprodusert når en aktør utfører en handling ved bruk av ny teknologi. I prosessene er det også en strøm av handlinger og sosiale mønster. Perspektivet kan dermed anvendes for å studere endringsprosesser i organisatoriske kontekster, i tillegg at det faktisk kan brukes for å forstå konstruksjonen av nye sosiale fenomener. Forskere som benytter seg av praksisperspektivet favoriserer gjerne longitudinale eller langvarige forskingsdesign som for eksempel feltarbeid eller etnografiske studier (Leonardi & Barley, 2010).
For å få et klarere fokus på hvordan nye sosiale strukturer kan dannes i sosiale prosesser, mente Orlikowski (2000) at man burde analysere hva folk faktisk gjør med teknologien. Ikke minst, kartlegging av hvilke nye praksiser eller handlingsmønstre som danner seg fra vedvarende og gjentakende teknologibruk er vesentlig å forstå. En måte å få det fram på, er å spørre hvilke nye handlingsmønstre som danner seg ved at folk bruker teknologi på andre måter enn tiltenkt. Dette er gjerne en aktuell problemstilling når ny teknologi implementeres i en organisatorisk kontekst. Orlikowski skrev at det var vanskelig å kunne forutse hvordan folk ville bruke ny teknologi, spesielt hvordan det ville forme arbeidspraksisen. Det var særlig tema da Orlikowski (1996) forsket på hvordan ansatte brukte et samarbeidsverktøy i et konsulentselskap. I sin forskning fant hun at ulike brukergrupper trakk på forskjellige ressurser i konsulentselskapet, og anvendte de når de skulle avgjøre hvordan den nye teknologien skulle bli brukt. For eksempel, Orlikowski observerte at på et supportsenter mottok man daglige henvendelser om tekniske utfordringer. Henvendelsene ble loggført i en felles database og besvart individuelt av supportmedarbeiderne. Det var heller ingen kultur for å samarbeide i hvordan man skulle hjelpe konsulentene. Lederne av supportsenteret fant senere ut at loggene hadde bruksverdi. De kunne brukes i opplæring av nye ansatte for å gi dem innsikt i virkelige senarioer, i tillegg til at det ble ny praksis at medarbeiderne samarbeidet om å løse tekniske problemstillinger. På denne måten innførte man nye arbeidspraksiser og samarbeid ble vanlig. Til sammen skapte det nye arbeidsrutiner og implementeringen ledet til en utilsiktet praksisendring.
Teknologipraksisperspektivet har også blitt anvendt på andre måter. Et eksempel er hvordan forskere har forsøkt å forstå hvordan ansatte kommuniserer i bedrifter og hvilken rolle det spiller i etableringen av fellesskap. På 1990-tallet jobbet Orlikowski sammen med Yates (1994; 1992), og de spurte det viktige spørsmålet om hvordan fellesskap etableres, vedlikeholdes, og kan endres over tid. For å få svar, tok de utgangspunkt i at på en arbeidsplass er det mange uskrevne eller skrevne handlemåter for hvordan ting skal gjøres. Eller, det finnes mange uformelle og formelle konvensjoner som uttrykkes i arbeidspraksiser. Du er kanskje kjent at ved å vise til forskjellige handlemåter, får man fram ulikhetene internt i en bedrift. Det typiske eksemplet er at arbeidsmåtene kan være store mellom avdelinger. Noen steder samarbeider man godt på prosjekter, mens på andre avdelinger jobber man alene. Spørsmålet er hvordan man får tak på det. Orlikowski og Yates mente at et svar var å anvende sjangerbegrepet. På en arbeidsplass finnes det mange sjangere. Det kan være måten arbeidsnotater, møtereferater, eller hvordan internopplæring foregår på. De er gjerne utrykt i språklige konvensjoner og organiseres i arbeidspraksiser, som det etter hvert dannes fellesskap rundt.
Litteratur
Giddens, A. (1984). The constitution of society: outline of the theory of structuration. Polity Press.
Leonardi, P. M., & Barley, S. R. (2010). What’s Under Construction Here? Social Action, Materiality, and Power in Constructivist Studies of Technology and Organizing. The Academy of Management Annals, 4(1), 1-51.
Orlikowski, W. J. (1996). Improvising organizational transformation over time: A situated change perspective. Information System Research, 7(1), 63-92.
Orlikowski, W. J. (2000). Using technology and constituting structures: A practice lens for studying technology in organizations. Organization Science., 11(4), 404-428.
Orlikowski, W. J., & Yates, J. (1994). Genre repertoire: The structuring of communicative practices in organizations. Administrative Science Quarterly(39), 541-574.
Orlikowski, W. J., Yates, J., Okamura, K., & Fujimoto, M. (1995). Shaping Electronic Communication: The Metastructuring of Technology in the Context of Use. Organization Science, 6(4), 423-444.
Schiefloe, P. M. (2011). Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse (2. utg. ed.). Fagbokforlaget.
Yates, J., & Orlikowski, W. J. (1992). Genres of Organizational Communication: A Structurational Approach to Studying Communication and Media. The Academy of Management Review, 17(2), 299-326.
Yates, J., Orlikowski, W. J., & Okamura, K. (1999). Explicit and implicit structuring of genres, electronic communication in a Japanese R&D organization. Organization Science, 10(1), 83-103.